Det var med en viss spenning, nesten forventning, at jeg sist helg åpnet A-Magasinet fra Aftenposten, for å se hvordan de hadde håndtert sitt siste journalistiske møte med kryptoindustrien i Norge. Jeg hadde nemlig selv bidratt med bakgrunnsinformasjon om krypto-industrien og web3 i Norge.
Morten is CEO and founder of the Media startup Kaupr. Background as a journalist (Dagens Næringsliv), communication advisor (Cox Kommunikasjon & Dinamo), and digital business consultant (The New Company). Today exploring Web3, the Metaverse, and the Next Generation Internet as a founder and editor of Kaupr.io.
For noen uker siden fikk jeg dette spørsmålet fra en Aftenposten-journalist - “Hvem er det som har lykkes i denne bransjen i Norge”- en invitasjon jeg åpent tok imot ved å dele innsikt, bakgrunn og tips. Nesten som en bransjekollega, ettersom jeg i sin tid var børs- og finansjournalist iDagens Næringsliv og i dag er redaktør i nettavisen Kaupr.
Da jeg åpnet artikkelen i A-Magasinet, og ble møtt med tittelen “Rikdom, bit for bit”, skjønte jeg nok likevel hvilken vei det bar. All ære til de innenfor ulike norske kryptomiljøer som velvillig stilte opp og lot seg intervjue! Men jeg er samtidig skuffet over at vi nok en gang har fått en skjev reportasje som fokuserer på spekulasjoner, pengespill og grådighet. Og det alene!
Dette skriver Kaupr sin redaktør Morten Myrstad i en kommentar, som fortsetter nedenfor.
Joda, jeg vet selvsagt at spekulasjoner er en del av en umoden kryptobransje, på mange måter likt det vi kjenner igjen fra spekulasjoner i enkeltaksjer, derivater og algoritmer fra den klassiske økonomien. Og fra min egen yrkeskarriere: Jappetid, børscrash og finansskandaler, Men det det som slår meg når det gjelder kryptoindustrien, er den manglende viljen og evnen til å se forbi spekulasjonselementene, og spørre seg selv: Hva kan dette brukes til? Kan dette være byggeklosser i fremtidens internett eller fremtidens bank- og finanssystem? Rett og slett ta i bruk journalistikkens viktigste kvalitet: Nysgjerrighet og evnen til å spørre og lete?
Den verden jeg møter hver eneste dag, som redaktør og journalist i Kaupr.io, skiller seg nemlig kraftig fra det stemningsbildet som A-magasinet tegner. Her møter jeg hele tiden gründere, kreatatører, utviklere, forretningsfolk og investorer, som prøver å innovere og skape nye virksomheter basert på fremvoksende teknologier, som omtales som web3, blokkjedeteknologi, desentralisert finans etc. Parallelt domineres overskriftene i internasjonale finansaviser akkurat nå av at verdens største kapitalforvaltningsselskap, Blackrock, i spissen for 8 andre klassiske, globale kapitalforvaltere, har snudd 180 grader i sitt syn på Bitcoin, og nå omtaler Bitcoin som “a new asset class”, “a store of value” og “digitalt gull”.
Jeg synes at denne andre siden av historien om “kryptobransjen i Norge”, som også er godt kjent for Aftenpostens journalist, fortjener å bli fortalt. Det gjør jeg i denne artikkelen, som jeg bevisst har valgt å publisere som en kommentar.
Joda, det er ingen tvil om at kryptobransjen har vært preget av opp- og nedturer, og at spekulasjonspreget i perioder har vært dominerende. Men har ikke denne historien egentlig vært skrevet allerede, opptil flere ganger? Når spørsmålet var “Hvem er det som har lykkes i denne bransjen i Norge”, så tolket jeg det som en vilje til å se på dette som en bransje, med alle de utfordringer og muligheter som gjerne ligger i bransjebegrepet. Men det som finnes av Business-relaterte spor i A-magasinets artikkel er for å si det mildt skjult særdeles godt. Her er det heller ord som “Fet leilighet og Porsche i garasjen” og “I dag kaller han seg kunstner”, som er med og former inntrykket og stemningen i artikkelen.
Det Aftenposten endog har prestert, er å bruke investeringsdirektør Robert Næss i Nordea, Aftenpostens kunstanmelder, pengeøkonom Hallgeir Kvadsheim og MDG-mannen Eivind Trædal, som de eneste kildene fra et mer klassisk økonomisk ståsted. Ingen kommentarer fra Sparebank 1 eller DNB, som utreder det de kaller for digitale aktiva. Ingen fra Norges Bank, som utreder digitale sentralbankpenger basert på blokkjedeteknologi. Eller fra Brønnøysundregistrene som har utviklet en blokkjedebasert aksjeeierbok, som 400.000 selskaper står klar til å ta i bruk, hvis politikerne sier ja. Ingen nysgjerrige mennesker med analog kunstbakgrunn som Bjarne Melgaard eller auksjonshuset Sothebys, som også har representanter i Norge. Ingen fra bærekraftige konsepter a la returplast-plattformen Empower, som NRK har løftet frem i en artikkel under tittelen “Det verdifulle søppelet”, bygget på blokkjedeteknologi. Ingen fra supply-kjedeaktører som nå prøver å bygge inn produktinformasjon i digitale produktpass, bygget på blokkjeden, for å dokumentere bærekraftig opprinnelse og produksjon.
Nå bruker forsåvidt heller ikke Kaupr masse spalteplass til å snakke om den klassiske økonomien. Men det skyldes rett og slett at det gjør hele norsk presse fint allerede. I Kaupr satser vi derfor på å løfte frem det som IKKE blir skrevet om fremvoksende teknologier og økonomier i øvrige medier, samtidig som vi prøver å dekke det vi har kalt for “Møtet mellom krypto og tradisjonell finans”. Vi fyller altså et lite, men viktig tomrom i det norske mediebildet.
Det var likevel med stor glede at jeg tilsynelatende kunne hjelpe også Aftenposten med å løfte frem en annen historie, om den innovative, byggende og industrielle delen av bransjen. Jeg delte derfor åpent hvordan trendene kan forstås, både bakover og fremover i tid, men også konkrete tips om spennende selskaper, prosjekter og personer.
Det første jeg gjorde var å stille spørsmålstegn ved bransjebegrepet, i denne sammenhengen. “Hva gjelder begreper så finnes det ikke EN bransjedefinisjon, ettersom denne bransjen går på tvers av finans, teknologi og kultur (inkludert spill og underholdning). Jeg bruker gjerne web3 som et overordnet begrep, i mitt hode både over blokkjedeteknologi, AR/VR/XR, AI og Internet of Things / Data. Noen bruker imidlertid web3-begrepet som mer synonymt med blokkjeder, men inkluderer da NFT (som altså er mye mer enn kunst!). Er man mer finansielt orientert, bruker man gjerne krypto i stedet for blokkjeder. Her liker bankene å snakke om “Digital assets”. Fintech defineres som regel separat, men noen kryptoaktører (som Firi) er også medlem av Fintech Norway.
Det neste jeg gjorde var å dele tips om folk med bransjeinnsikt, og med vesentlig lengre fartstid enn meg (jeg begynte min første ordentlige research innenfor web3 i 2021/22).
Jeg tipset om Ernst & Young sin Magnus Jones, som har vært aktiv i industrien i mange år, som er en anerkjent og hyppig brukt foredragsholder internasjonalt, og som er en ekspert på EUs nye regelverk, MiCa, som trolig også kommer til Norge. Jones sitter også med inngående kjennskap til mange gründerbedrifter og enkeltprosjekter.
Jeg tipset om Ken-Erik Ølmheim, som bl.a. via YouTube-kanalen Krypto Labs er vert for et streamingprogram tre dager i uken. Men som også er utvikler og sentral i flere blokkjedeprosjekter.
Jeg tipset selvsagt om Torbjørn Bull Jenssen, som har svært god oversikt over spesielt Bitcoin sin historie, og fremhevet han som en spesielt god analytiker og pedagog. (Bull Jenssen er intervjuet i A-Magasinet). Jeg nevnte også Sophia Adampour, som jeg antok at de var klar over, men fremhevet ikke bare hennes NFT-galleri Verse, men også hennes bidrag på læring (Adampour er også intervjuet i A-Magasinet).
På bransjesiden tipset jeg både om akselleratoren TheFactory og Finansforbundet, som begge har gjort årlige Fintech-undersøkelser, hvor noen blokkjedeaktører er inkludert og beskrevet.
Det neste jeg gjorde var å tipse om investeringsselskaper med web3-relaterte investeringer, som Schibsted Ventures, Skyfall Ventures, Snö Ventures og Antler. Men jeg nevnte spesielt Klein Group, som det tydeligste norske investeringsselskapet innen web3 og hovedeieren Morten Klein som en åpen talsperson for blokkjedens muligheter.
Jeg tipset også om noen retailkonsepter, bl.a. om det sosiale shoppingkonseptet QRTD og om gründerbedriften Monuse. Det var selvsagt også naturlig å nevne kryptobørsene Firi (CEO Thuc Hoang er intervjuet i A-Magasinet), K33 (hvor Bull Jenssen er CEO) og NBX. Men disse er ikke bare vekslere av kryptovalutaer, de er også bedrifter som er i ferd med å bli friskmeldt og som til og med kan bli viktige eksportbedrifter fra Norge. Jeg tipset også om kryptobørsen BareBitcoin, startet av to unge gründere.
Dette er noen av de øvrige selskapene og prosjektene jeg tipset om: Finpeers, som ønsker å demokratisere Private Equity, Tvvin, som jobber med tokenisering av metaller, The Mint, en tokeniseringsplattform som er kjøpt av NBC, Enter.Art, en markedsplass for NFTer og Centaurify, en NFT-basert musikkplattform. Jeg var innom Iaogon, en plattform for håndtering av data. På tjenestesiden nevnte jeg Kryptosekken, som hjelper investorer med skatteberetninger. Jeg briefet om Presail, en infrastruktur for investeringer, og delte også en artikkel om at Presail nå tjener penger og øker staben med 55%. I min bok er Presail et kroneksempel på bedrifter “som er i ferd med å lykkes i denne bransjen i Norge”.
Jeg var selvsagt også innom de internasjonale suksessene Dune Analytics, Nansen og Axie Infinity, som alle har norske gründere. Jeg ser at de tre er nevnt i A-Magasinet, men alle tre hadde nesten fortjent en magasinartikkel alene.
Jeg trakk også frem norske utviklingsmiljøer, bl.a. Nahmi, Symfoni og NBX, som alle har levert teknologiløsninger til Norges Bank sitt prosjekt Digitale sentralbankpenger.
Alt det jeg delte kunne A-Magasinets journalist gå videre på. Jeg var også åpen for å utdype mine refleksjoner, utover den første samtalen som primært var en bakgrunn til en som ikke fulgte stoffområdet til daglig.
Selv om jeg nok hadde forventet å bli intervjuet nærmere, etter at journalisten hadde gjort sin øvrige research og vandret rundt i kryptoindustrien, var jeg likevel ikke overrasket over å bli forelagt et forslag til sitat.
Sitatforslaget inngikk i et avsnitt, slik:
“De siste ukene har bitcoin vært på vei mot en ny topp. Nye formuer skapes på gutterom over hele landet. De fleste går tapt ved neste kursfall. Morten Myrstad, redaktør for nyhetsnettstedet kaupr.io, sammenligner det med aksjehandel eller valutaspekulasjon, der det også finnes enkelte som gjør "en kule".
– De store formuene innen krypto ble skapt frem til 2021. I 2022 ble det tap for mange. I 2023 kommer det sikkert til å være en del nye folk som har tjent godt, bemerker han.”
Jeg var slett ikke feil gjengitt, på ingen måte, men svarte likevel umiddelbart slik: “Dette var mer bakgrunn til deg. For å synliggjøre forskjellene på det mediebildet folk flest har, med det som ellers skjer av utvikling. Vil heller ønsket å bli sitert på det langsiktige, om web3 som byggeklosser til fremtidens internett". Og deretter en ny melding fra meg: “I tillegg er jo det som nå skjer i grenselandet mellom tradisjonell finans og Krypto det absolutt mest spennende som skjer.”
Journalisten svarte at artikkelen var et puslespill av ulike kilder, noe jeg hadde respekt og forståelse for:
“Ser den. Samtidig er vel den historien på en måte allerede skrevet, av andre? For å underbygge poenget mitt. Jeg kommer nå fra en prat med lederen for et investeringsselskap. De ser det som nå skjer som et paradigmeskifte som kommer til å overkjøre tradisjonell finans. Store ord. Og kanskje går det ikke så fort, eller så omveltende. Men uansett: de er milevis fra gutterommet og snekkeren fra Mandal, som jeg vel også brukte som et slags bilde for deg. Det samme gjelder Presail, som bare ønsker å lage en nyttig tjeneste. Eller som jeg skrev på min egen LinkedIn profil, om dem:
Web3, blokkjeder og krypto? Er ikke det bare spekulasjoner og spam? Går det virkelig an å lage en helt vanlig bedrift basert på web3, som tjener penger og som skaper nye arbeidsplasser? Ja det er mulig! Den norske startupen Presail leder an i en utvikling som vi trolig kommer til å se mer av i årene fremover.”
Dagen etter ga jeg journalisten tips om andre han kunne snakke med, hvis han ønsket å sitere noen andre om den arketypiske kryptoinvestor, eksempelvis forskerne bak en rapport som viste hvordan kvinner og menn skiller lag på økonomisk mestring og overmot.
Samme dag sendte jeg dette forslaget til sitat på meg:
“Mange forbinder gjerne kryptohandel med en ung mann i 20-årene. Disse finnes fortsatt, men etter hvert er det helt andre investorprofiler som dominerer. Vi har hardtarbeidende gründere som ønsker å skape noe nytt (basert på blokkjedeteknologi), vi har kapitalforvaltere som kommer fra klassisk finans, i USA er det “baby boomers” som har gått inn i de nye børsnoterte Bitcoin-fondene og globalt er også kvinner, som ønsker uavhengighet og som ofte er flinkere enn menn til å spare langsiktig, på full fart inn. Jeg tror derfor at om få år så vil det være like naturlig for nordmenn flest å spare i krypto som å spare i aksjer eller aksjefond.”
Hverken det foreslåtte sitatet, eller andre referanser til meg, inngår i A-Magasinets artikkel. Hvilket selvsagt kan tolkes som at jeg er skuffet over ikke å være med. Joda, man vil jo gjerne ha en stemme. Men medieanalytisk er det ikke riktig så enkelt.
Jeg er jo journalist, både av utdanning og praksis. Så jeg har ikke noen problemer med å se fristelsen i å velge en vinkling som tilsynelatende selger best. Og Aftenposten er på ingen måte alene i å gjøre det. Men det som er leit å se, også på journalistfagets vegne, er at norske - og nordiske - medier - i sin dekning av krypto, web3, blokkjeder - fortsetter å være preget av det som kalles for “tunnelsyn”. Det vil si at mediene går i takt og bygger nye historier basert på tidligere medieoppslag og vinklinger, framfor å forsøke å finne en egen, ny og unik historie.
Aftenposten har selvsagt sin fulle redaksjonelle frihet til å løfte frem hvilke saker de vil. De er selvsagt også i sin fulle rett når det gjelder å gjøre sitt eget utvalg av kilder, sitater og endelig vinkling og redigering av en sak.
Samtidig er også jeg fri til å ikke la meg bruke på en skjev eller ufullstendig måte i en artikkel som etter mitt syn bare fanger opp en mindre del av den nye digitale økonomien som nå er i ferd med å utfolde seg.
Jeg er også fri til å fortsette å drive uavhengig, oppsøkende og analytisk journalistikk via Kaupr.io, med et ekstra fokus på temaer som norske og nordiske hovedmedier ikke dekker, annet enn overfladisk: nye og fremvoksende teknologier og nye forretningsmodeller som disse nye teknologiene gjør mulig.
Skulle du ønske å høre mer om mine tanker og analyser, i et intervju, i en podcast, et event eller en workshop, ja så er du også fri til å spørre!
Morten Myrstad er redaktør i nettavisen Kaupr, som drives etter redaktørplakaten. Denne gangen har Myrstad skrevet en bloggkommentar som står for hans egen regning.
Kaupr sin bloggpost er åpen for innlegg, analyser og debatt på norsk, dansk eller svensk, og i noen tilfeller også på engelsk. Send din artikkel eller idé til morten@kaupr.io.