“Bitcoin vert stuereint” - bank, finans og fintech positive til kryptoutredning

Vi i kaupr.io har spurt en rekke aktører i den norske finansbransjen både om en kommentar til at MiCA og TRF II nå utredes, om hva dette kan komme til å bety for norske selskaper og for dem selv og eventuelle andre kommentarer de måtte ha.

Departement “på hogget”

- Det er positivt at Finansdepartementet er «på hogget» i denne saka. Ikkje minst er det gledeleg at departementet i klårtekst gjer kjent at det ser føre seg at MiCA skal ta til å gjelda i Noreg på same tid som i EU, sier Morten Søberg, direktør for samfunnskontakt i Sparebank 1, som understrekar at det er viktig med klarheit òg på andre område: - Det høyrer med til soga at Baselkomiteen for eiga rekning har publisert retningsliner som gjeld kapitalkrav for digitale aktiva som bankar har på balansen sin. Baselkomiteen har også signalisert at dei arbeider vidare med relevant regulering på dette området. Dette er òg viktig at norske styresmakter fylgjer opp, seier Søberg.

Det er positivt at Finansdepartementet er "på hogget", mener Morten Søberg i Sparebank 1. (Foto: Morten Brun)

Viktig med regulering

Også Nikolai Gobel, produktekspert for digitale aktiva i DNB, vektlegger signalene fra Finanspartementet om tempoet i implementeringen av MiCA. - Det har ikke vært tvil om at disse regelverkene ville bli implementert i Norge på sikt, men tidslinjen har tidligere vært uklar. Nyheten som kom forrige uke gir klarere forventninger til når regelverkene blir implementert i Norge, og gir sånn sett mer forutsigbarhet for aktørene som vil bli regulert. Det er interessant å bemerke seg at Norge ønsker å introdusere regelverkene uten vesentlige forsinkelser sammenlignet med EU, noe som ikke alltid er tilfellet. Det kan tyde på at Finansdepartementet ser på det som en prioritet å få inn mer regulering på kryptovaluta i Norge. Vi vet at mange aktører etterlyser mer regulering på området.  

Positiv overraskelse

- Kort oppsummert er det en positiv overraskelse om Norge klarer å få regelverket på plass samtidig som EU, vanligvis ligger vi minst 18 måneder bak, sier styreleder Alf Gunnar Andersen i Fintech Norway og suppleres av generalsekretær Daniel Isdal Furseth: Det ville vært et veldig bra steg i riktig retning om vi faktisk får disse reguleringene på plass samtidig som EU, det finnes (for) mange eksempler på reguleringer der det ikke på langt nær har vært tilfelle, og norske aktører mister konkurransekraft som en konsekvens.

Kaupr intervjuet tidligere i år Andersen og Furseth bl.a. om tsunami av nye regler som er  på vei for å tilpasse Norge til EU.

Daniel Isdal Furseth (t.v.) og Alf Gunnar Andersen i Fintech Norway er positivt overrasket over tempoet i den norske kryptoreguleringen. (Foto: Morten Myrstad)

“Bitcoin vert stovereint”

Vi har også spurt aktørene om hva kryptoregulering i tråd med EU kan komme til å bety for norske selskaper og for dem selv.

- MiCA gjer at mangt og mykje som har med kryptovaluta, «tokens», «stablecoins» - særleg utferding og handel med slike aktiva/instrument – kjem inn i «ordna former», seier Morten Søberg, direktør for samfunnskontakt i Sparebank 1. - Sett på spissen: Bitcoin vert stovereint. Så vil tida visa om bankane meiner det er pengar å tena på å tilby finansielle tenester i samhøve med ny regulering.

Gode intensjoner

Gobel i DNB trekker frem at MiCA har som hovedformål å bedre finansiell stabilitet, gi større forbrukerbeskyttelse og øke markedsintegriteten for aktører innen kryptovaluta. - Regelverket går også langt i å regulere utstedelse av blant annet stablecoins. I lys av hendelsene i markedet i 2022 (kollapsen av Luna, FTX og flere) tror jeg de fleste i bransjen er enige om at disse intensjonene er gode, og MiCA gir regulatoriske rammebetingelser for de seriøse aktørene i bransjen, sier Gobel.

Tradisjonell finans på vei?

DNB er blant bankene som for tiden “utforsker mulighetsrommet” innenfor kryptoaktiva. - For bransjen kan det være positivt å få regulatoriske rammeverk som går utover det vi har hatt tidligere. Særlig finansielle institusjoner har etterspurt dette, og sånn sett er det mulig at regelverkene vil åpne for større deltagelse fra finansielle institusjoner i årene som kommer. Samtidig vil det kreve både langt mer ressursbruk og økt kompetanse for bedrifter som skal tilby tjenester tilknyttet kryptovaluta når regelverkene inntreffer, og tiden der studenter kunne starte krypto-startups er nok til en viss grad forbi, sier produkteksperten i DNB, Nikolai Gobel.

Tiden der studenter kunne starte krypto-startups er nok til en viss grad forbi, sier Nikolai Nyrud Gobel i DNB. (Foto: Morten Brun)

Sparebank 1 på sin side har eksperimentert, både med NFTer og med hvordan en bank i metaverset kan komme til å se ut.

Fram til no har SpareBank 1 brukt tid på å lesa seg opp, prøva seg fram og heilt konkret læra om blokkjedeteknologi generelt og NFT-ar spesielt. Vi har også etablert kontakt med ei rekkje bankar i Liechtenstein og Sveits som med respekt å melda ligg langt framføre hovudfeltet når det gjeld digitale aktiva. Morten Søberg, direktør for samfunnskontakt i Sparebank 1.

Europa ledende kryptomarked

- Innføringen vil gjøre EU, og også Norge, til et ledende område på kryptovaluta, og vil trolig føre til at flere bedrifter innenfor bransjen flytter til Europa, og vi kan også se en større grad av innovasjon fra regulerte aktører med det nye regelverket, sier Gobel.

Søberg tykkjer òg det er interessant å leggja merka  til skilnadene mellom Europa og USA når det gjeld «krypto». - USA er særmerkt av regulatorisk uvisse og skiftande rammevilkår, for å seia det enkelt. MiCA stadfester derimot at EU i grunn og botn er ei regulatorisk supermakt. Framtida gøymer seg alltid bak eit slør av fåkunne, som det heiter – og det kan godt henda at kryptofenomenet til sjuande og sist resulterer i a) digitale sentralbankpengar tufta på blokkjedeteknologi og b) stendig nye tenester bygde «oppå» bitcoin-blokkjeda. I Europa vil dette i alle høve skje i samhøve med lov og forskrift og under tilsyn. Det er slik det skal vera òg, seier Søberg.

Hvitvasking

Finanstilsynets oppdrag gjelder ikke bare MiCA, men også oppdatert forordning (EU) 2023/1113 om opplysninger som skal følge pengeoverføringer og visse kryptoaktiva, kalt TFR II.

TFR II har som formål å motvirke hvitvasking og terrorfinansiering med kryptovaluta, ved at informasjon om avsender og mottager av transaksjoner følger med overføringer av kryptovaluta, sier Gobel i DNB. -  En utfordring med dette regelverket er at ikke alle jurisdiksjoner har innført denne type krav, at terskelverdiene varierer og hvordan man forholder seg til wallets som ikke holdes av en regulert aktør, for eksempel ved self-custody.

Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge ønsker kryptoutredningen velkommen og understreker betydningen som de nye reguleringene kan ha for bankene. -  Det er å håpe at MICA vil gjøre det enklere for bankene å hjelpe kunder med beholdning i krypto. Og vi håper det også vil gi guiding til bankene om hvordan man håndterer krypto langs flere akser, fx risiko / anti-hvitvasking.

Både Morten Søberg og Nikolai Nyrud Gobel var blant foredragsholderne på Unleash-konferansen i september. Du kan bestille On demand gratis tilgang til opptak fra hele konferansen og alle foredrag og paneldebatter her: https://unleash.kaupr.io/