Kunstig intelligens er på vei inn i en ny æra, der generativ AI gir plass til agentisk AI–systemer som handler selvstendig og utfører komplekse oppgaver. Flere teknologiledere peker på denne overgangen som det neste store skiftet. NVIDIA-sjef Jensen Huang har kalt dette “tidsalderen for AI-agenter,” en multi-trillion-dollar mulighet som vil transformere hvordan vi jobber, lever og interagerer med teknologi.
Mange har snakket om AI-agenter en god stund allerede, men mest som en fremtidsvisjon. De siste to- tre månedene har imidlertid teknologiselskap etter teknologiselskap lansert eller oppgradert sine plattformer for agentisk AI. Og vi er raskt i ferd med å bevege oss fra en “Menneske-til-agent”-fase, som vi er i nå, og frem mot en fremtid drevet av samhandling agentene i mellom.
I denne artikkelen ser vi nærmere på hva agentisk AI er, hvordan de store teknologigigantene posisjonerer seg, aktuelle bruksområder og verdipotensialet i det som også omtales som en ny industriell revolusjon.
Dette er den første av flere artikler hvor vi ser nærmere på hvordan AI-agenter er en fremvoksende teknologi som også vil påvirke og interagere med andre teknologier, som bl.a. SaaS- og skytjenester, no-code-løsninger, API-er, blokkjeder, krypto, finansteknologi, sosiale medier, gaming og metaverse.
NVIDIA sin CEO Jensen Huang har vært den tydeligste stemmen i å definere den nye epoken. På CES 2025 denne uken beskrev han agentisk AI som "en ny digital arbeidsstyrke," med potensial til å håndtere arbeidsflyter, løse problemer og tilby sanntidsstøtte på tvers av bransjer som blant annet helsevesen, programvareutvikling og tjenester. Huang spådde at IT-avdelinger i fremtiden vil fungere som HR-avdelinger for AI-agenter og bli en integrert del av bedriftenes drift. Jensen spådde at denne utviklingen kommer til å drive en multi-billion-dollar industri.
- Vi er vitne til en industriell revolusjon i sanntid, men du vet det kanskje ikke ennå, sa Huang hvor han understreket det transformative potensialet av agentisk AI i virksomheter.
Agentisk AI eller KI refererer til kunstig intelligens som kan utføre oppgaver autonomt for å oppnå definerte mål. Ifølge et ferskt white paper fra Google er AI-agenter autonome systemer designet for å observere sitt miljø, bruke eksterne verktøy og handle på mål uten menneskelig inngrep. Disse agentene kombinerer avansert maskinlæring med evnen til å hente og analysere data fra ulike kilder. De kan handle basert på tidligere erfaringer, lære av nye situasjoner og kontinuerlig forbedre seg selv. Dette gjør dem i stand til å utføre komplekse oppgaver som tradisjonell AI ikke kan håndtere.
Googles dokument beskriver hvordan AI-agenter kan utvide evnene til språkmodeller ved å bruke verktøy for å få tilgang til sanntidsinformasjon, foreslå handlinger i den virkelige verden og planlegge og utføre komplekse oppgaver uavhengig. Dette representerer et betydelig skritt fremover i hvordan organisasjoner kan automatisere oppgaver, løse problemer og ta beslutninger som tidligere ble håndtert av mennesker.
“Software is eating the world” er et velkjent sitat fra Marc Andreassen, et begrep som han også forklarte i en artikkel i 2011. Siden det har vi sett en enorm vekst i SaaS-løsninger (Software-as-a-Service) og skytjenester.
Nå kan man kanskje også stille spørsmålet “Are AI agents eating the software world”?
En av de som spår dette, er Jared Spataro, Corporate Vice President i Microsoft, bl.a. I denne podcasten fra Y Combinator:
Jared Spataro fremhever det enorme potensialet til vertikale AI-agenter, og spår at deres markedsstørrelse vil være ti ganger større enn tradisjonell SaaS. Han mener dette nye markedet kan gi opphav til selskaper verdsatt til over 300 milliarder dollar. Ved å trekke paralleller til suksessen innen SaaS-industrien argumenterer han for at vertikale AI-agenter ikke bare vil tilby programvareløsninger, men også automatisere driftsprosesser, noe som betydelig vil forbedre effektiviteten og redusere kostnadene.
Microsoft sin toppsjef Satya Nadella har tatt det enda lengre, hvor han bl.a. i dette videointervjuet spår at leverandørene av SaaS-programvare for bedriftsmarkedet må tilpasse seg i forhold til agentisk AI, eller risikere å bli irrelevante.
Nadella mener at SaaS-applikasjoner i bunn og grunn er CRUD (Create, Read, Update, Delete) databaser med forretningslogikk lagd på toppen. Denne logikken eller "reglene" mener han vil bli overtatt av AI-agenter. Han hevder at AI vil bli brukt til å administrere regler på tvers av flere applikasjoner eller databaser i stedet for å ha dem hardkodet inn i hver enkelt applikasjon.
Nadella forventer at dette vil føre til et sammenbrudd av tradisjonelle backend-systemer, der AI-agenter vil håndtere operasjoner på tvers av forskjellige databaser:
- AI-agentene kommer til å oppdatere flere databaser samtidig, og all logikk vil være i AI-laget", forklarte Nadella.
Microsoft velger derfor nå en "aggressiv" strategi for å "kollapse" backend-systemene sine gjennom Dynamics-plattformen, og dermed gjøre SaaS-applikasjoner mindre viktige.
I en verden hvor trender fort kan bli overvurdert på kort sikt, men undervurdert på lengre sikt, kan det være verdt å spørre: Hvor står vi nå når det gjelder agentisk AI?
I sin keynote på forbrukerkonferansen CES i Las Vegas delte NVIDIA CEO Jensen Huang bl.a. denne illustrasjonen:
Huang sitt poeng er at agentisk AI, som er den tidsalderen vi allerede er i gang med, er en påbygning av generativ AI, som først ble allment kjent via lanseringen av ChatGPT i november 2022. Huang hevder at generativ AI så langt primært har vært brukt innenfor digital marketing, til å skape innhold. Agentisk AI, til sammenligning, vil åpne nye bruksområder bl.a. Innenfor assistert koding, kundeservice og pasientomsorg. Rundt hjørnet eller allerede i en tidligfase utvikling finner vi fysisk AI, inkludert områder som selvkjørende biler og generell robotikk.
Hvor langt har så agentisk AI kommer? Flere, bl.a. Jason Spataro i det nevnte videointervjuet, mener at agentisk AI vil utvikle seg gjennom tre faser:
Menneske-til-Agent er den nåværende fasen, hvor AI-agenter er i ferd med å bli tatt i bruk. Men allerede nå ser vi fremveksten av autonome AI-agenter som også begynner å ta egne initiativ. Der hvor veksten spås å bli eksplosiv, er hvor agentene også samhandler med hverandre. Bare for få uker siden har man ansatt at dette ville være et fremtidscenario, men bl.a. på X / Twitter finnes det nå mange eksempler hvor agenter inviterer hverandre til å kommunisere eller å løse oppgaver.
Overgangen fra generativ til agentisk AI er et bredt fenomen, drevet av de fleste store IT-aktørene. Vi lister opp noen eksempler, en liste som vil bli oppdatert etter hvert:
På arbeidsplassen kan AI-agenter bidra både til automatisering av rutineoppgaver, forbedring av produktivitet gjennom dataanalyse og samarbeid mellom mennesker og agenter.
I sin keynote på CEO i Las Vegas spådde Jensen Huang at den første bølgen av “ansatte” AI-agenter vil innta arbeidsmarkedet i 2025, med digitale arbeidere som er i stand til å forstå oppgaver, planlegge og handle. Dette er noen av eksemplene som Huang trakk frem i forhold til hva en AI jobbagent kan gjøre:
Også CEO Sam Altmann i OpenAI spår at bedrifter vil rekruttere sine første AI-ansatte i løpet av 2025. En spådom som faktisk allerede er forbigått av virkeligheten, hvor flere kontoer på X / Twitter periodevis - og mest som en test - har overlatt forvaltningen av deres X-kontoer til en AI-agent.
Utover arbeidsplassen har agentisk AI potensial til å påvirke mange vertikale sektorer, som blant annet:
Overgangen fra generativ til agentisk AI markerer et paradigmeskifte i hvordan vi interagerer med teknologi. Mens Jensen Huang har vært den mest fremtredende stemmen i å beskrive dette skiftet, viser innsatsen fra Google, OpenAI, Salesforce, Microsoft og Meta at dette er en bred bevegelse. Agentisk AI lover ikke bare økt effektivitet og innovasjon, men også en fundamental endring i hvordan vi lever, arbeider, leker og handler – fra arbeidsplassen til sosiale medier, spill og andre forbrukerorienterte opplevelser.
Denne artikkelen er researchet og utarbeidet på flere måter: ved hjelp av forfatterens kunnskap, oversikt og fortellerevne, via god “gammeldags” søk, ved hjelp av en analysebasert menneske-til-agent-dialog og gjennom en personlig kvalitetssikring av innhold og kilder.
Kunstig intelligens er på vei inn i en ny æra, der generativ AI gir plass til agentisk AI–systemer som handler selvstendig og utfører komplekse oppgaver. Flere teknologiledere peker på denne overgangen som det neste store skiftet. NVIDIA-sjef Jensen Huang har kalt dette “tidsalderen for AI-agenter,” en multi-trillion-dollar mulighet som vil transformere hvordan vi jobber, lever og interagerer med teknologi.
Mange har snakket om AI-agenter en god stund allerede, men mest som en fremtidsvisjon. De siste to- tre månedene har imidlertid teknologiselskap etter teknologiselskap lansert eller oppgradert sine plattformer for agentisk AI. Og vi er raskt i ferd med å bevege oss fra en “Menneske-til-agent”-fase, som vi er i nå, og frem mot en fremtid drevet av samhandling agentene i mellom.
I denne artikkelen ser vi nærmere på hva agentisk AI er, hvordan de store teknologigigantene posisjonerer seg, aktuelle bruksområder og verdipotensialet i det som også omtales som en ny industriell revolusjon.
Dette er den første av flere artikler hvor vi ser nærmere på hvordan AI-agenter er en fremvoksende teknologi som også vil påvirke og interagere med andre teknologier, som bl.a. SaaS- og skytjenester, no-code-løsninger, API-er, blokkjeder, krypto, finansteknologi, sosiale medier, gaming og metaverse.
NVIDIA sin CEO Jensen Huang har vært den tydeligste stemmen i å definere den nye epoken. På CES 2025 denne uken beskrev han agentisk AI som "en ny digital arbeidsstyrke," med potensial til å håndtere arbeidsflyter, løse problemer og tilby sanntidsstøtte på tvers av bransjer som blant annet helsevesen, programvareutvikling og tjenester. Huang spådde at IT-avdelinger i fremtiden vil fungere som HR-avdelinger for AI-agenter og bli en integrert del av bedriftenes drift. Jensen spådde at denne utviklingen kommer til å drive en multi-billion-dollar industri.
- Vi er vitne til en industriell revolusjon i sanntid, men du vet det kanskje ikke ennå, sa Huang hvor han understreket det transformative potensialet av agentisk AI i virksomheter.
Agentisk AI eller KI refererer til kunstig intelligens som kan utføre oppgaver autonomt for å oppnå definerte mål. Ifølge et ferskt white paper fra Google er AI-agenter autonome systemer designet for å observere sitt miljø, bruke eksterne verktøy og handle på mål uten menneskelig inngrep. Disse agentene kombinerer avansert maskinlæring med evnen til å hente og analysere data fra ulike kilder. De kan handle basert på tidligere erfaringer, lære av nye situasjoner og kontinuerlig forbedre seg selv. Dette gjør dem i stand til å utføre komplekse oppgaver som tradisjonell AI ikke kan håndtere.
Googles dokument beskriver hvordan AI-agenter kan utvide evnene til språkmodeller ved å bruke verktøy for å få tilgang til sanntidsinformasjon, foreslå handlinger i den virkelige verden og planlegge og utføre komplekse oppgaver uavhengig. Dette representerer et betydelig skritt fremover i hvordan organisasjoner kan automatisere oppgaver, løse problemer og ta beslutninger som tidligere ble håndtert av mennesker.
“Software is eating the world” er et velkjent sitat fra Marc Andreassen, et begrep som han også forklarte i en artikkel i 2011. Siden det har vi sett en enorm vekst i SaaS-løsninger (Software-as-a-Service) og skytjenester.
Nå kan man kanskje også stille spørsmålet “Are AI agents eating the software world”?
En av de som spår dette, er Jared Spataro, Corporate Vice President i Microsoft, bl.a. I denne podcasten fra Y Combinator:
Jared Spataro fremhever det enorme potensialet til vertikale AI-agenter, og spår at deres markedsstørrelse vil være ti ganger større enn tradisjonell SaaS. Han mener dette nye markedet kan gi opphav til selskaper verdsatt til over 300 milliarder dollar. Ved å trekke paralleller til suksessen innen SaaS-industrien argumenterer han for at vertikale AI-agenter ikke bare vil tilby programvareløsninger, men også automatisere driftsprosesser, noe som betydelig vil forbedre effektiviteten og redusere kostnadene.
Microsoft sin toppsjef Satya Nadella har tatt det enda lengre, hvor han bl.a. i dette videointervjuet spår at leverandørene av SaaS-programvare for bedriftsmarkedet må tilpasse seg i forhold til agentisk AI, eller risikere å bli irrelevante.
Nadella mener at SaaS-applikasjoner i bunn og grunn er CRUD (Create, Read, Update, Delete) databaser med forretningslogikk lagd på toppen. Denne logikken eller "reglene" mener han vil bli overtatt av AI-agenter. Han hevder at AI vil bli brukt til å administrere regler på tvers av flere applikasjoner eller databaser i stedet for å ha dem hardkodet inn i hver enkelt applikasjon.
Nadella forventer at dette vil føre til et sammenbrudd av tradisjonelle backend-systemer, der AI-agenter vil håndtere operasjoner på tvers av forskjellige databaser:
- AI-agentene kommer til å oppdatere flere databaser samtidig, og all logikk vil være i AI-laget", forklarte Nadella.
Microsoft velger derfor nå en "aggressiv" strategi for å "kollapse" backend-systemene sine gjennom Dynamics-plattformen, og dermed gjøre SaaS-applikasjoner mindre viktige.
I en verden hvor trender fort kan bli overvurdert på kort sikt, men undervurdert på lengre sikt, kan det være verdt å spørre: Hvor står vi nå når det gjelder agentisk AI?
I sin keynote på forbrukerkonferansen CES i Las Vegas delte NVIDIA CEO Jensen Huang bl.a. denne illustrasjonen:
Huang sitt poeng er at agentisk AI, som er den tidsalderen vi allerede er i gang med, er en påbygning av generativ AI, som først ble allment kjent via lanseringen av ChatGPT i november 2022. Huang hevder at generativ AI så langt primært har vært brukt innenfor digital marketing, til å skape innhold. Agentisk AI, til sammenligning, vil åpne nye bruksområder bl.a. Innenfor assistert koding, kundeservice og pasientomsorg. Rundt hjørnet eller allerede i en tidligfase utvikling finner vi fysisk AI, inkludert områder som selvkjørende biler og generell robotikk.
Hvor langt har så agentisk AI kommer? Flere, bl.a. Jason Spataro i det nevnte videointervjuet, mener at agentisk AI vil utvikle seg gjennom tre faser:
Menneske-til-Agent er den nåværende fasen, hvor AI-agenter er i ferd med å bli tatt i bruk. Men allerede nå ser vi fremveksten av autonome AI-agenter som også begynner å ta egne initiativ. Der hvor veksten spås å bli eksplosiv, er hvor agentene også samhandler med hverandre. Bare for få uker siden har man ansatt at dette ville være et fremtidscenario, men bl.a. på X / Twitter finnes det nå mange eksempler hvor agenter inviterer hverandre til å kommunisere eller å løse oppgaver.
Overgangen fra generativ til agentisk AI er et bredt fenomen, drevet av de fleste store IT-aktørene. Vi lister opp noen eksempler, en liste som vil bli oppdatert etter hvert:
På arbeidsplassen kan AI-agenter bidra både til automatisering av rutineoppgaver, forbedring av produktivitet gjennom dataanalyse og samarbeid mellom mennesker og agenter.
I sin keynote på CEO i Las Vegas spådde Jensen Huang at den første bølgen av “ansatte” AI-agenter vil innta arbeidsmarkedet i 2025, med digitale arbeidere som er i stand til å forstå oppgaver, planlegge og handle. Dette er noen av eksemplene som Huang trakk frem i forhold til hva en AI jobbagent kan gjøre:
Også CEO Sam Altmann i OpenAI spår at bedrifter vil rekruttere sine første AI-ansatte i løpet av 2025. En spådom som faktisk allerede er forbigått av virkeligheten, hvor flere kontoer på X / Twitter periodevis - og mest som en test - har overlatt forvaltningen av deres X-kontoer til en AI-agent.
Utover arbeidsplassen har agentisk AI potensial til å påvirke mange vertikale sektorer, som blant annet:
Overgangen fra generativ til agentisk AI markerer et paradigmeskifte i hvordan vi interagerer med teknologi. Mens Jensen Huang har vært den mest fremtredende stemmen i å beskrive dette skiftet, viser innsatsen fra Google, OpenAI, Salesforce, Microsoft og Meta at dette er en bred bevegelse. Agentisk AI lover ikke bare økt effektivitet og innovasjon, men også en fundamental endring i hvordan vi lever, arbeider, leker og handler – fra arbeidsplassen til sosiale medier, spill og andre forbrukerorienterte opplevelser.
Denne artikkelen er researchet og utarbeidet på flere måter: ved hjelp av forfatterens kunnskap, oversikt og fortellerevne, via god “gammeldags” søk, ved hjelp av en analysebasert menneske-til-agent-dialog og gjennom en personlig kvalitetssikring av innhold og kilder.
