FTX – hva nå? Live Podcast med Ken-Erik Ølmheim, Magnus Jones og Morten Myrstad

Podcasten, som ble tatt opp i desember, er den første i en serie av live podcaster som Crucible og Krypto Labs vil arrangere. Nedenfor kan du se et komplett opptak fra sendingen. Hvis du ønsker å sjekke ut bestemte temaer som ble diskutert, kan du scrolle ned under videoen og klikke på de relevante titlene. Diskusjonen er på engelsk, mens temaveiledningen er på norsk.

Velkommen og introduksjon

Morten Myrstad har bakgrunn som journalist, kommunikasjonsrådgiver og digital rådgiver. Myrstad startet i 2022 kaupr.io, en ny nettavis om digital og virtuell økonomi, hvor Myrstad er redaktør. Kaupr.io skriver bl.a. om web3, metaverse, NFT og andre blokkjederelaterte temaer.

Magnus Jones startet blokkjedeavdelingen i konsulentselskapet EY (Ernst & Young) i 2015, og er i dag leder for Nordic Blockchain og Innovation Lead i EY. EY jobber i dag med alle områder av krypto og blokkjedeområdet, inkludert jus, revisjon, rådgivning, utvikling etc.

Ken-Erik Ølmheim har vært engasjert i kryptoområdet siden starten, er frontfigur for det norske Cardano-miljøet, som er det største crypto-communiet i Norge og programleder for Krypto Labs som er YouTube-kanal med hyppige livestreams. Ølmheim underviser også.

FTX-skandalen – bakgrunn

Ken-Erik Østheim gikk først gjennom historikken til kryptobørsen FTX, søsterselskapet Alameda Research og Sam Bankman-Fried. Bankman-Fried startet med arbitrage-handel 2019, hvor han utnyttet prisforskjellene mellom Bitcoin i Japan versus USA. Deretter startet han kryptobørsen FTX, hentet etter hvert inn 2 milliarder dollar fra ledende ventureselskaper og ble særlig tatt i bruk av store krypto-investorer («whales»). Søsterselskapet Alameda Research var market maker for FTX sin token, FTT, men fungerte også som et hedgefond som investerte i en lang rekke selskaper. Fra sitt hovedkontor på Bahamas brukte FTX millioner av dollar på markedsføring og sponset politikere, samtidig som Bankman-Fried holdt en høy offentlig profil.  I november 2022 ble det avslørt at FTX ikke hadde dekning for alle sine forpliktelser, at ledelsen hadde tatt i bruk kundenes egne midler og at intern governance var helt fraværende. FTX kollapset som et korthus og det ble åpnet konkurs. Bankman-Fried ble etter hvert utlevert fra Bahamas til USA, hvor han og den øvrige FTX-ledelsen er under etterforskning for brudd på en rekke lover.

Medias dekning av FTX

Hvordan dekket så media FTX og FTX-skandalen? Myrstad forteller hvordan finansjournalister normalt dekker alle typer selskaper, bl.a. ved å sjekke tallene. Men at en av de store utfordringene innenfor krypto-området er mangelen på transparens og innsyn. Myrstad forteller at amerikanske media som Bloomberg allerede i august hadde fått oversendt en informasjons- og tallpakke som viste at FTX var i problemer. Men Bloomberg valgte å ikke lage en sak, for ikke å miste «access to Sam Bankman-Fried». Senere, i begynnelsen av november, var det en av kryptomediene, Coindesk, som først avslørte FTX. Myrstad avslutter med å tydelig betegne Bankman-Fried som «a crook».

Juridisk perspektiv på FTX-skandalen

Hva bør man kunne forvente av et selskap som FTX, som opererer globalt, spør Ølmheim. Magnus Jones deler sitt syn på FTX-saken bl.a. fra et juridisk og regulatorisk ståsted. Jones sa at selv om MiCA (EUs kommende juridiske rammeverk for krypto) hadde vært innført, så ville ikke det i seg selv gjort kjernen i FTX sin forretning ulovlig. FTX hadde også fått gjennomført noen revisjoner, men disse var kun på deler av virksomheten, ble utført av flere, mindre revisjonsfirmaer og var ett år gamle, signaler som ifølge Jones kunne ført til at man hevet et «red flag». Jones mente derfor at FTX på mange måter så ut som et legitimt selskap, fra utsiden. Men at mange ble forledet av euforien rundt selskapet og Bankman-Fried. Jones understreket ellers at svindel er svindel, uavhengig av om man selger krypto, utilities, bananer eller tupperware. Jones reiste også et kritisk spørsmål i forhold til venture-selskapenes, som ikke gjorde nødvendig diligence av sine investeringer i FTX.

Kryptoindustrien og tillit

Hvordan kan en mindre investor ha tillit til en kryptobørs, på samme måte som man har tillit til en bank? Og hva er forskjellen på en bank og en kryptobørs? Ølmheim spør. Jones forklarer hva som er grunnlaget for tilliten til og reguleringene av en bank, krav som per i dag ikke gjelder for en kryptobørs. Myrstad fremhevet at FTX ikke kun var en kryptobørs, men også var et hedgefond og market maker og i praksis satt på alle sider av bordet. Myrstad hevdet også at lånefinansiering av kryptoinvesteringer ga en svært positiv gearingeffekt på veien opp, men at veien ned er like rask når markedet snur nedover og i tillegg skaper en dominoeffekt i andre, nærstående selskaper. Myrstad mente derfor at ulike forretningsmodeller bør ha ulike reguleringer, slik man bl.a. er kjent med fra vanlige aksjebørser, som hverken investerer i aksjer eller er långivere.

Et av de foreslåtte tiltakene som har dukket opp etter FTX-kollapsen, har vært at en kryptobørs burde dele informasjon om hvilke eiendeler og verdier, hvilke «proof of reserves», de har. Jones understreket at Alamedia Research faktisk gjorde denne type informasjon tilgjengelig, men at dette beviser ingenting så lenge man ikke kjenner selskapets forpliktelser og motparter. Jones fortalte også at de ulike lommebøkene («wallets») i FTX-systemet ikke ble holdt tydelig adskilt, men at både selskapenes og Bankman-Frieds wallets ble brukt om hverandre.

På tide med reguleringer?

Hvordan kan en sunn kryptobørs se ut?, spør Østheim. «Jeg tror vi er i ferd med å bevege oss mot en form for regulering», sier Myrstad, som samtidig understreket at det ikke er helt enkelt, fordi kryptovalutaer og tokens kan defineres på ulike måter. Myrstad forventer derfor at det kan komme til å bli ulike former for reguleringer, på samme måte som man innenfor tradisjonell finans eksempelvis skiller mellom ordinær bankvirksomhet og private banking. Problemet nå, sa Myrstad, er at en skurk har skapt utfordringer for en hel industri. Men Myrstad mente også at kryptoindustrien, i stedet for å løse problemene som Lehman Brothers-konkursen i 2008 synliggjorde, selv skapte nye finansielle kriser. Myrstads håp og tro var at kryptoindustrien fremover ville fokusere mer på å skape nyttige løsninger og applikasjoner, eksempelvis innenfor ehandel, betalinger og andre områder.

Hvordan kan reguleringer se ut?

Hvordan fungerer dagens lovverk og investorbeskyttelse og hva kan man se for seg av reguleringer? Jones ser mange høye rop om økte reguleringer, samtidig som det er svært få som kommer med forslag til hvordan. Han understreker også at det er landenes finansdepartementer, fra et regjerigsnivå, hverken skattemyndighetene eller finanstilsynene, som må ta det endelige ansvaret. Eksempelvis ved å tilføre ressurser og gjøre det mulig å bygge kryptokompetanse innenfor offentlige virksomheter.

Jones mente også at vi generelt har nok lover og reguleringer i samfunnet, at disse fungerer greit innenfor tradisjonell finans og i mange tilfeller også kan anvendes på nye områder som krypto. Men for å kunne anvendes på et nytt område, kreves det kompetanse.

Magnus Jones fortalte at et stykke på vei så er kryptoindustrien regulert eller kontrollert, men med et hovedfokus på terrorfinansiering og hvitvasking. Dagens reguleringer sier derimot ingenting om investorbeskyttelse eller forvaltning av aktiva. Jones ser derfor frem mot et mer universelt rammeverk for industrien og trekker frem en rekke initiativ innenfor EU / EØS, deriblant MiCA, som er EUs kommende rammeverk for regulering av kryptoaktører. Jones understreker samtidig at disse kommende reguleringene på mange måter tar sikte på å regulere hvordan markedet så ut i 2017, og ikke nødvendigvis vil være helt dekkende for markedsutviklingen i 2023.

Etterlyser en åpen samfunnsdebatt

Myrstad etterlyste også en debatt på tvers av de ulike skillelinjene i samfunnet. Mellom kryptoindustrien, hvor mange ser ut til å ønske å unngå reguleringer, og samfunnet for øvrig. Myrstad mente bl.a. at mange journalister og politikere på mange måter ikke forstår det som skjer, og at i stedet for å prøve å sette seg inn i krypto, så gjør de ingenting og håper at det hele vil gå over. Samtidig så fortsetter utviklingen, bl.a. med utredning av Digitale Sentralbankpenger (DSP), en ny form for digitale penger som trolig vil bli gjenstand for debatt i Stortinget i 2023 eller senere. Myrstad mente derfor at kryptoindustrien også bør invitere til kunnskapsdeling og debatt med aktører utenfor industrien.

Østheim mente at det ikke var riktig å rette et kritisk søkelys kun mot kryptoindustrien, og trakk frem flere eksempler på at kryptoindustrien har blitt møtt med utfordringer fra tradisjonell finans, eksempelvis ved å nekte kryptoinvestorer en bankforbindelse, overføring av verdier fra krypto til vanlige valutaer (Fiat-penger) etc. Et annet eksempel Østheim nevnte var at kryptobørsen Binance i to år har prøvd å bli registrert i UK og Europa.

Jones mente at holdninger innenfor kryptosamfunnet har endret seg mye på fem år, og at mange nå bl.a. oppsøker EY for å få råd om hvordan man kan gjennomføre et prosjekt på en lovlig måte, betale skatt, betale arbeidsgiveravgift etc. Andre internasjonale eksempler som Jones trakk frem var protokoller som nå har egne compliance officers, som har gode KYI-rutiner (KYI = Know Your Customer) etc. Jones mente at krypto-området fortsatt befinner seg i en tidlig fase, og at det er viktig å ha et dynamisk blikk på industrien, eksempelvis innenfor eMoney, DeFi (Decentralized Finance) etc.

Økt investorbeskyttelse

Østheim kommenterer at mange er i ferd med å miste tilliten til kryptobørsene. Hvordan kan investorene beskytte seg selv? Ved å forvalte sine eiendeler via self-custody wallets? Magnus Jones deler sitt syn på fordeler og ulemper ved å forvalte kryptoverdiene selv, supplert av Ken-Erik og Morten.

Spørsmål fra publikum

Denne debatten fant sted som en live podcast hos Crucible. Østheim inviterte derfor også til spørsmål fra publikum.

Lokale kryptobørser tryggere?

Janna spurte om de norske kryptobørsene er tryggere enn internasjonale børser. Magnus og Morten svarer.

Er DeFi tryggere?

Gaute spør om Desentral Finance (DeFI) er tryggere enn sentraliserte kryptobørser. Magnus- Ken-Erik og Morten diskuterer både utviklingen i DeFI, NFT-markedet og hvordan krypto kan oppnå større adapsjon.

Proof of Reserves?

Beatrice spør om verdien av «Proof of Reserves». Magnus svarer.

Kommende podcaster

Crucible og Krypto Labs kommer fremover til å invitere til nye live podcaster i Crucible sine lokaler. Følg gjerne med på kaupr.io sin kalender for å få med deg nye events. Her kan du også finne Krypto Labs sin YouTube-kanal.