Morten Myrstad: Krypto møter Fintech møter tradisjonell bank og finans

Dette skriver Kaupr sin redaktør Morten Myrstad i en kommentar. Myrstad har tatt utgangspunkt i at verdens største kapitalforvaltningsselskap, Blackrock, og åtte andre tilbydere, i januar fikk ja fra det amerikanske finanstilsynet. Men derifra går Myrstad videre til også å se på andre områder hvor krypto og blokkjeden møter tradisjonell bank og finans.

Bitcoin i trygg innpakning

“Bitcoin is digital gold” og en “flight to quality” er noen av uttalelsene til Larry Flink, toppsjefen i verdens største kapitalforvaltningsselskap, Blackrock, da selskapet i januar i år fikk godkjenning fra det amerikanske finanstilsynet til å lansere Bitcoin spot-baserte ETF-er, sammen med åtte andre tilbydere. I midten av februar utgjorde netto kapitalstrøm til de amerikanske Bitcoin ETF-ene brutto 12 mrd. USD og netto 5,1 mrd. USD, ettersom mange Grayscale-investorer har ønsket å selge seg ut etter å ha sittet innelåst i lang tid. Uansett hvordan man snur og vender på tallene, så er ETF-lanseringene en stor suksess og som rett og slett skyldes at amerikanske fondssparere, gjerne fra generasjon “baby boomers”, nå har fått tilgang til Bitcoin i en trygg og regulert innpakning og som et lite krydder i sin portefølje.

Vil alt bli tokenisert?

ETF-ene er imidlertid bare et første skritt i å gjøre digitale aktivaklasser mer tilgjengelige. Banker, meglerselskaper og forvaltere over hele verden vurderer nå potensialet som kan ligge i begrepet “Tokenization of Real World Assets'” Her betyr tokenisering at man tilbyr investeringer via digitale tokens, som er en mye mer likvid, effektiv og brukervennlig innpakning enn tradisjonelle verdipapirer og aktivaklasser. Real World Assets refererer til at den underliggende aktivaklassen, som en token er knyttet til, kan være aksjer, obligasjoner, metaller, eiendom, kunst eller hva det måtte være. Her spås det at om noen år så vil alle investeringsobjekter bli tilbudt i form av en token.

EU har til og med et prosjekt som de har kalt “Tokenise Europe 2025”, et prosjekt som skal bidra til å få fart på tokeniseringen. For kort tid siden gikk også Citibank ut og delte detaljer fra deres test av tokenisering av private equity, hvor de tok bruk den offentige blokkjeden Avalanche.

Mye mer enn krypto

“Blockchain is much more than crypto”, sa Goldman Sachs-sjefen David Salomon allerede i 2022. Og han har helt rett. Det Salomon retter oppmerksomheten mot er at blokkjeden som en teknologiplattform, som en desentralisert, felles og global database, kan tas i bruk både med og uten bruk av økonomiske incentiver som krypto. Distributed Ledger Technology (DLT) omtales dette gjerne som. Det er også denne teknologien som utgjør kjernen i mange av tokeniseringsplattformene som vi nå ser blir rullet ut, både i Sveits, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Baltikum. Noen av disse inngår i åpne markedsplasser, mens andre bygges inn hos en bank eller en finansinstitusjon via en såkalt white label-løsning. Ettersom kjernesystemene i de fleste nordiske og europeiske banker opprinnelig kan være både 40 og 50 år gamle, så frister både DLT-teknologien og tokenisering tradisjonell finans til å kunne gjøre en mye raskere digitalisering av sine prosesser.

Stablecoins styrker dollaren?

På noen finansområder, som betalinger, er svingende kryptovalutaer ikke spesielt egnet. Dermed har det vokst frem en egen kryptovaluta, stablecoins, som du også kan bruke til å gjennomføre transaksjoner og vekslinger mellom kryptovalutaer. De ledende stablecoinene, fra Circle og Tether, er begge knyttet til amerikanske dollar. Her har Tether allerede kommet opp i 100 milliarder USD. Amerikanske politikere begynner dermed å lure på om hvorvidt stablecoins ikke er en trussel mot dollaren, men faktisk kan styrke amerikansk dollar. PayPal har allerede lansert sin egen stablecoin. I Europa ryktes det også at en rekke bankkonsortier vurderer å gå sammen om en stablecoin basert på euro. I tillegg pågår det nå utredninger eller uttesting av såkalte Digitale sentralbankpenger (CBDCs) i over 130 land, inkludert i vår egen Norges Bank.

Desentralisert finans

I 2020 opplevde kryptomarkedene en såkalt DeFi-sommer, med en kraftig vekst i det som kalles for Decentralized Finance (=DeFi). Via blokkjedebaserte DeFi-løsninger er det mulig både å låne, låne ut og tjene renter på kryptobeholdninger, men til forskjell fra en tradisjonell bank - helt uten mellommenn. Også dette markedet har opplevd sine nedturer, men er igjen i vekst, både på grunn av økt interesse for krypto, men også på grunn av teknologiske innovasjoner. Foreløpig truer ikke DeFi tradisjonell bank og finans, men det kan meget vel komme.

Friskmeldte kryptobørser?

For mange så forbindes krypto gjerne med trading på rendyrkede kryptobørser, og i 2022 opplevde også mange nordmenn store tap, og ble skremt vekk. Dette har naturlig nok også slått ut på de norske kryptobørsene Firi, K33 og NBX, som alle har måttet gå til større oppsigelser og refinansieringer de siste årene. Men akkurat nå er trolig disse selskapene ganske godt trimmet, og tar også sikte på å vokse. Firi, som har satset sterkt på brukervennlig onboarding i form av Vipps og Bank-ID, er Nordens største kryptobørs med over 200.000 kunder i Norge og Danmark, og planlegger å lansere i Sverige. K33, som har definert større og institusjonelle investorer som sine primære målgrupper, er i samtaler om å tilby sine meglertjenester til andre finansaktører i Norden. Mens den tredje største norske kryptobørsen, NBX, tar mål av seg til å være en tjenestetilbyder til tradisjonell bank og finans, når de trenger kryptorelaterte tjenester. NBX har til og med vært en teknologileverandør til Norges Bank. Vi ser altså starten på at digital finans og klassisk finans møter hverandre.  

Kryptohandel inn i banker og neobanker

Denne konvergensen skjer også med enda høyere fart internasjonalt og inkluderer også Fintech-selskaper, mobile banker og neobanker. Deutsche Bank har eksempelvis inngått en samarbeidsavtale med DLT-aktøren Taurus. Den sveitsiske postbanken Postfinance tilbyr nå kryptohandel i sine apper, i samarbeid med et Fintech-selskap. Mobile bankapper tilbyr både såkalt onramp og offramp mellom ordinære valutaer og kryptovalutaer. I midten av offentliggjorde også neobanken Revolut at de skal starte en egen kryptobørs, i konkurranse med bl.a. Coinbase og Binance. Og denne uken ble det kjent at Revolut vil integrere direkte med kryptolommeboken MetaMask.

Fra utfordring til mulighet?

Hva sitter vi så igjen med av inntrykk, i starten av 2024? Jo, det skjer stadig flere møter mellom klassisk finans, Fintech og krypto. Disse møtene vil for mange innenfor tradisjonell finans bli sett på som utfordringer, for ikke å si trusler. Men kanskje det kan være smart å heve blikket litt, og også se mulighetene som dette kan gi, for endringsvillige nordiske finansaktører?

Morten Myrstad er redaktør i nettavisen Kaupr, som drives etter redaktørplakaten. Denne gangen har Myrstad skrevet en bloggkommentar som står for hans egen regning.

Kaupr sin bloggpost er åpen for innlegg, analyser og debatt på norsk, dansk eller svensk, og i noen tilfeller også på engelsk. Send din artikkel eller idé til morten@kaupr.io.