Gjennom en lang karriere som rådgiver i egen virksomhet, i anerkjente konsulentselskaper og banker, inkludert Norges Bank, har Lasse Meholm en solid bakgrunn for å dele analyser og synspunkter relatert til fremtidens finanssystemer. I denne bloggposten deler Meholm sine tanker om Digitale Sentralbankpenger (DSP), Digital Euro (D€), Stablecoin og tokenisering. Meholm gir også leserne en oppsummering fra “Digital Euro Conference” i Frankfurt i mars.
Lasse Meholm har arbeidet med krypto, Blockchain og DLT siden 2015. Først i Nordea, så i DNB, etter det i EY før han ble koordinator og delprosjektleder i Norges Bank for prosjektet Digitale Sentralbankpenger (DSP). Siden starten av 2024 som konsulent i sitt eget selskap Finansit. Lasse er også involvert i initiativer fra den Europeiske Sentralbanken (ECB) og «Digital Euro».
Tidligere i 2024 ble Meholm også videointervjuet av Kaupr om digitale sentralbankpenger (DSP), og antydet at Stablecoin kan gjøre DSP overflødig. Nå ett år senere kan det virke enda mer sannsynlig, mener Meholm.
Nedenfor følger Meholm sin nye bloggpost.
Markedsverdien til USDT og USDC har økt voldsomt det siste året. USDT hadde (tidlig april 2025) alene en markedsverdi på over 140 milliarder USD mens USDC hadde en markedsverdi rundt 60 milliarder dollar. Circle (usteder USDC) etablerte EURC stablecoin i Euro i fjor som er MICA godkjent, som nå utgjør anslagsvis 4% av USDC-verdien.
Etter at Donald flyttet inn i Det hvite hus er det klart at Stablecoin blir hjulpet frem i USA og at digitale sentralbankpenger ikke blir innført. I alle fall ikke de neste 4 årene. Derimot har Donald skremt både Europa og Asia til å sette opp farten med både digitale sentralbankpenger, det som kalles Central Bank Digital Currency (CBDC) på engelsk og lettere reguleringene for Stablecoin, så vi får se hvor dette ender.
I Europa har flere banker, som franske Societe Generale, utstedt Stablecoin i Euro og det kommer sannsynligvis flere banker og andre regulerte selskaper til om kort tid etter at MICA-reguleringen ble innført i EU og noen Europeiske banker er MICA godkjent. Også andre land som Hong Kong og Singapore har kommet med nye Stablecoin-vennlige reguleringer de siste 12 månedene. I Midtøsten, med Dubai i spissen, skjer det mye med både krypto og CBDC og AI.
Det siste året har mye skjedd også i kryptomarkedet. For det første har bitcoin og krypto blitt mer stuerent som en spekulasjonsaktiva. Det er en egen eufori blant Bitcoin entusiastene om dagen. Bitcoin vaket rundt 60 000 USD for ett år siden, nå vaker den rundt 80 000 USD (tidlig april 2025) som er litt over 30 % avkastning på ett år. Det er ganske dårlig sammenlignet med for eksempel Kongsberg Gruppen på Oslo Børs som har steget 111 % sist år. Det er til og med dårligere enn fysisk gull. Det finnes mange aksjer og andre spekulasjoner som er smartere enn Bitcoin, om hensikten er god avkastning.
For det andre har USA fått en langt mer krypto-vennlig administrasjon. Og det er ikke bare Donald Trump. Bl.a. har det vært snakket om en strategisk kryptoreserve som skal hjelpe et forgjeldet USA. Føderal gjeld i USA er nå 35 000 milliarder dollar, opp ca. 1 100 milliarder dollar bare i 2024. Kryptomarkedet har en totalverdi på cirka 3 000 milliarder dollar. La oss anta at USA kjøper 25 % av hele markedet, det vil si for 750 milliarder dollar, selv om de ikke har råd til det. Med fortsatt 30 % økning i kryptokursene hvert år dekker kryptogevinsten at gjeld øker fortsatt, bare litt saktere – men risikoen øker betydelig ettersom spekulasjonen nødvendigvis blir lånefinansiert. Men det er også antydet at USA ikke skal kjøpe, bare la være å selge beslaglagt krypto. Også i Sverige har noen i Riksdagen skrevet til Finansdepartementet om det samme.
Mange regulerte selskaper som banker og fond har fått mulighet til å utstede krypto-baserte spekulasjoner som ETF og annet. Det gjør at investorbeskyttelse blir bedre ettersom utstedere er regulert og følges av finanstilsynet i sine hjemland. Spekulasjonene blir tryggere for mange flere. Kan det tenkes DeFi blir en utfordrer til det etablerte finansmarkedet? Det er fremdeles VELDIG langt igjen til at konkurransen blir merkbar for bankene, og det er lite sannsynlig at finanstilsynene i de fleste land vil bidra. Banker er viktige for samfunnet, og risikoen er stor nok som den er uten krypto i balansen. Men det er en bevegelse og modenheten i DeFi markedet det siste året.
Sist noen skulle utfordre bankene var det Fintech som skulle ta fra bankene kundene. Det ble ikke helt slik, og det blir neppe slik med DeFi heller. DeFi-tjenestene blir sannsynligvis etter hvert mer brukervennlige og innholdet mer relevant for en større gruppe kunder, men kommer nok alltid til å være nisjeprodukter for en liten gruppe.
Så godt som alle sentralbanker i verden arbeider med slike prosjekter, og har gjort det i mange år. Sverige la sitt prosjekt på is i 2023 og i Norges Bank er det veldig lite aktivitet nå. Danmark konkluderte at DSP ikke behøves og Finland er et Euro-land. Men i EU og ECB (den europeiske sentralbanken) er det full fart om dagen. Ledende politikere i EU-parlamentet og EU-kommisjonen har gjentatte ganger hevdet at Europa må gjøres mindre avhengig av amerikanske selskaper som VISA, MasterCard og PayPal. Det må finnes en europeisk løsning og Digital Euro (D€) kan være løsningen.
D€ er en digital versjon av kontanter, utstedt og garantert av sentralbanken til bruk for private og bedrifter. D€ er kreditrisikofri i motsetning til pengene vi har i banken. D€ skal kunne brukes både online og offline. Offline er betaling selv om både betaler og mottaker ikke er på nett. Det er foreslått at betaling med D€ kan være helt anonym for mindre beløp, slik kontanter er. Betaling skal være gratis for brukere (ingen «gas fee»). ECB diskuterer også om det skal være en maksimal grense på hvor mye D€ en bruker skal kunne ha i sin wallet. Dette siste har noe med finansiell stabilitet å gjøre, ettersom bankene mister innskudd og dermed evnen til å yte lån til sine kunder.
Det er likevel flere år frem til D€ eventuelt kan lanseres og rundt 2030 er nevnt av flere. Ettersom Norge alt bruker det europeiske oppgjørssystemet for betalinger, kan det tenkes at vi får digitale sentralbankpenger basert på D€ teknologien en gang i fremtiden. Det virker relativt klart at dersom EU og alle rundt oss innfører CBDC, vil det være vanskelig for Norge å ikke gjøre det. I resten av verden er det en liten håndfull land som har innført CBDC som for eksempel Bahamas og Nigeria. I Kina er det mer enn 200 millioner brukere, men daglig transaksjonsvolum utgjør bare ca. 0,5 % av alle betalingene. UAE har innført wCBDC (betalinger mellom banker) og planlegger å innføre rCBDC (for private og bedrifter) senere i år, det samme gjør Russland. India har en pilot gående, det samme har Brasil og et par andre land. Så har vi BRICS landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør Afrika) som har blitt mange flere land det siste året og har et forsterket ønske om å bli kvitt dollar som oppgjørsvaluta, noe som kan akselerer arbeidet med CBDC.
Det er mye diskusjoner om tokenisering av virkelige aktiva som aksjer, obligasjoner, eiendom, maskiner og annet, det som på engelsk kalles RWA (Real World Asset). Dersom aktiva blir tokenisert bør også pengene være tokeniserte for å utnytte fordelene med DLT/Blockchain (som f.eks. atomic swap), noe som ofte benyttes som argument for både krypto, stablecoin og CBDC. Jeg sa alt for 10 år siden at alt som kan tokeniseres kommer til å bli tokenisert. Men det er det jo ikke så langt, og kommer neppe til å bli det. Utfordringene, spesielt i Norden som er veldig digitalt moden, er at mye fungerer bra som det er. Eiendom registreres sentralt og sikkert hos Kartverket og data benyttes av eiendomsmeglere, skattemyndighetene, banker, kommuner, presse og mange andre.
Å bytte til et tokenisert datasett er kostbart, risikofylt og virker temmelig irrasjonelt på meg. Det samme gjelder aksjer og obligasjoner på børs og annet som har en godt fungerende løsning i dag og hvor verdikjeden med aksjemeglere og tilsyn er regulert. Derimot kan nye behov som karbon-kreditt, grønne investeringer, WEB 3.0, Metaverse og annet med fordel baseres på en tokenisert løsning. Amerikanerne har et ordtak som sier «If it’s not broken, don’t fix it».
Da Bitcoin ble introdusert av Satoshi oktober 2008 var det midt i finanskrisen og hensikten var å skape digitale kontanter som kan betales med uten at de «forferdelige» bankene var involvert. I USA var papirsjekker normalen for store betalinger og betalinger over avstander i tillegg til kontanter for fysiske betalinger i butikk. Digitale betalinger konto til konto og kredittkort var langsomme, kostbare fordi bankene tok seg godt betalt og lite oversiktlige. Mens Bitcoin har stått på stedet hvil og stort sett blitt en aktiva for spekulasjon istedenfor et mye brukt betalingsmiddel har digitale betalinger fra bankkonto hatt en rivende utvikling. Mer enn 100 land har innført straksbetalinger, konto til konto på sekunder. Gebyrene er redusert og gjennomsiktigheten er økt.
EU har innført TIPS (Target for Instant Payment System) som er grensekryssende straksbetalinger. I Asia har en rekke lands sentralbanker gått sammen om Nexus prosjektet til BIS IH og gjennomfører straksbetalinger grensekryssende, bedre enn TIPS i Europa. I Sør-Amerika er Brasil driveren til grensekryssende straksbetalinger. USA henger etter selv om FedNow (straksbetalinger) er innført. I Norge har hele økosystemet rundt betalinger vært i utvikling de siste årene, noe «Open Banking» og «Open Finance» har bidratt med hvor helt nye tjenester og Fintech bidrar. Effekten av forbedringer i eksisterende betalings-infrastruktur reduserer behovet for en revolusjon, slik situasjonen var i 2008.
Anslagsvis 300 deltagere fysisk i Frankfurt og sikkert minst like mange digitalt.
Godt å være på en konferanse uten å stå på scenen, denne gangen bare for å suge inn stemningen rundt digitale sentralbankpenger (DSP/CBDC) i verden. Mye skjer og nesten ukentlig kommer det nyheter som kommer til å treffe oss i Norge på et eller annet tidspunkt. Jeg skal her gi en kort oppsummering av en dag fylt med informasjon.
Stablecoins
Det ble mye Stablecoin i flere av foredragene. Det ble påpekt fra flere at Stablecoin er her nå. Stablecoin gjør det også effektivt å betale grensekryssende, noe som er viktig for nye former for penger. Selv om politikere i Europa åpenbart ønsker seg en europeisk løsning uten amerikanske selskapers nesten monopol (VISA, MasterCard, Paypal) må man innse at USD også i fremtiden kommer til å spille en rolle, så interoperabilitet med USD baserte stablecoin er viktig. Grunnen til at USD har så stor utbedring (USDT og USDC) har mye å gjøre med at kryptoaktiva som Bitcoin prises i USD.
Det var flere som tok opp uforutsigbarheten og ustabiliteten som et resultat av at Donald har flyttet inn i det hvite hus. En av paneldeltakerne spurte om det kan tenkes at myndighetene i USA kan kreve at VISA og Mastercard deler betalingsinformasjon om europeiske kunder med seg. Geopolitikk har lenge vært viktig for Digital Euro prosjektet («retail» digitale sentralbank penger i Europa) og er etter de siste månedene blitt enda viktigere. Flere mente at Digital Euro (D€) prosjektet i stor grad er et politisk prosjekt, en løsning med redusert amerikansk deltagelse som VISA, Mastercard og PayPal.
Representanten fra EuroCommerce (forening for Europeiske handelsbedrifter) påpekte at betalingsløsningene vil bruker i dag i stor grad er amerikanske løsninger og at vi ikke må sage over grenen for fort, men også at det har kommet mye rart fra USA i det siste. Det ble påpekt fra flere i samme panel at D€ prosjektet må integreres sømløst med resten av økosystemet og at bankene må få en relativt enkel prosess for å delta i prosjektet.
Representanten fra EY (Ernst & Young) i et av panelene påsto at D€ prosjektet kommer til å koste mellom 6 og 7 milliarder Euro å gjennomføre. (Dette stemmer relativt godt med en tidligere blogg fra meg). Det kan resultere i at noen banker, spesielt de mindre, ikke kommer til å ha penger til å gjøre nødvendige investeringer. Han fikk fort kommentar fra andre i panelet om at Europa ikke har råd til å la være å innføre D€, konsekvensen av å la være er enda større.
Tilbake til Stablecoin. Mange mente dette kan erstatte DSP/CBDC ettersom det er et såkalt bærer instrument. Tokeniserte bankinnskudd (TB) i kombinasjon med Wholesale CBDC (wCBDC) var det også noen som fremhevet. TB medfører at en privat bank utsteder token som representant for et bankinnskudd, som er en fordring på banken, samme som innskudd. Men TB må ha en mekanisme for oppgjør mellom bankene. I dag skjer det med sentralbankreserver, men kan i fremtiden skje med wCBDC. Det var flere som brukte tid på WCBDC av flere grunner. Samtidig var det konsensus at wCBDC ikke har noe for seg for innenlandsk betaling, men ved grensekryssende betalinger. Oppgjørssystemene i sentralbankene i dag er gode nok, og det håndterer bruttobetalinger fint.
Teknologi ble også diskutert i flere paneldebatter. Samtlige som diskuterte teknologi tok utgangspunkt i en DLT/Blokkjedeteknologi. Spesielt relatert i «permissioned» eller «non permissioned» nettverk, privat eller offentlig nettverk. SIX som drifter store deler av finansmarkedet i Sveits mente at det må finnes en og bare en ledger for alle aktiva, både tokeniserte penger og tokeniserte aktiva som aksjer og obligasjoner. SIX deltar i flere prosjekter for Wholesale CBDC (wCBDC) med flere sentralbanker i Mellom-Europa. De mener wCBDC reduserer likviditetsrisiko og oppgjørsrisiko spesielt ved grensekryssende betalinger mellom banker og finansinstitusjoner. Også den europeiske sentralbanken (ECB) nevnte det de kaller «shared ledger» ved et par anledninger. Men jeg fikk en samtale med ECB etter at de gikk av scenen hvor jeg tok opp dette tema og hvor ECB representanten sa det muligens var mer snakk om at ulike ledger og teknologier befant seg på «samme plattform», hva nå det betyr.
Når kan vi forvente Digital Euro og CBDC fra et vestlig land? Representanten fra IMF poengterte at utstedelse av CBDC er en omfattende og lang prosess over veldig mange år. Det ble antydet at ECB planlegger å bruke 2 år etter utgangen av 2025 på å gjøre klar for utstedelse, som betyr anslagvis 2028. Andre mente det kommer til å ta lengre tid. Accenture sa rett ut at sentralbankene ikke har kompetanse til å levere tokeniserte penger og kommer til å bli nødt til å få private til å gjøre det dersom CBDC skal bli en suksess. I alle fall er det slik at en sentralbank alene ikke har det som kreves. Brasil har en litt annen teknologisk tilnærming ved at de samler ulike teknologier i en felles kurv «basket». Jeg vet at de for eksempel bruker Hyperledger Besu som er et Ethereum basert privat nettverk. Swift med flere nevnte «interoperabilitet» som avgjørende for suksess, at flere ledger og teknologier «snakkes sammen».
Det ble også plass til en panelsamtale om regulering av krypto i Europa og MICA. Circle mente EU brukte for lang tid på å lansere MICA etter nær 7 års arbeid. De siste årene skjedde nesten ingen endring av foreslått regulering og MICA burde vært introdusert 2 år tidligere. Etter en kort diskusjon om MICA gikk samtalen over til mangel på regulering av DeFi, som dermed tok det meste av tiden.
På slutten av dagen var det en kort panelsamtale om digital identitet og eIDAS 2 prosjektet. Digital identitet både for privatpersoner og bedrifter er avgjørende for digitale penger. eIDAS prosjektet er EU sitt prosjekt for digital identitet i Europa. Det skal etter planen settes i produksjon innen utgangen av 2026 og aktører slik som banker må akseptere denne ID innen utgangen av 2027. Når jeg snakker med de som arbeider med eIDAS prosjektene virker det å være konsensus på at innføring vil ta noe lengre tid, anslagsvis rundt 2030. Det blir et spørsmål for oss i Norge om hvordan dette vil påvirke BankID og andre lokale varianter.