Gründerbedriften Kiip, startet av Asgeir Sognefest og Maren Sognefest, har fått med seg Klein Group som lead-investor i en pågående finansieringsrunde. Men de har allerede meislet ut sitt langsiktige mål: Å utfordre verdens giganter innen betalingsformidling ved hjelp av blokkjedeteknologi.
Gründerbedriften Kiip, startet av Asgeir Sognefest og Maren Sognefest, har fått med seg Klein Group som lead-investor i en pågående finansieringsrunde. Men de har allerede meislet ut sitt langsiktige mål: Å utfordre verdens giganter innen betalingsformidling ved hjelp av blokkjedeteknologi.
Når Kaupr spør Asgeir Sognefest om hvem Kiip tar sikte på å utfordre, nevner han PayPal, Venmo og Vipps Men han bekrefter samtidig at løsningen i prinsippet vil kunne utfordre alle sentrale aktører innenfor betalingsformidling, både kortselskaper som Visa og Mastercard, og betalingsløsninger fra teknologigiganter som Apple Pay og Google Pay.
Kiip er på mange måter en kunde- og behovsdrevet løsning: – Mange vanlige bedrifter ser fordelene i å ta i bruk blokkjedeteknologi, for eksempel knyttet til lojalitet eller effektivitet. Men de synes selv det er utfordrende, for eksempel at de eller deres kunder må forholde seg til en wallet som Metamask, eller å måtte ta ansvar for blokkjeden eller smarte kontrakter. Med vår løsning så slipper de det. Når vi demonstrerte Kiip for bedrifter og prosjekter, så sa nesten alle “det vil vi også ha i vår løsning eller applikasjon”, forteller Sognefest.
Formelt sett representerer Kiip en navneendring og en videreføring av teknologien bak Kryptofi, en lommebok som for sluttbrukere vil kunne fungere som andre lommebøker, som for eksempel Vipps, men som under overflaten tar i bruk blokkjedeteknologi for å gjøre dette mulig. Men Kiip, som nå fremstår med en ny nettside, innebærer også en ny satsing mot bedrifter.
Kiip tar nemlig sikte på å levere en kostnadseffektiv og brukervennlig infrastruktur for betalingsformidling basert på blokkjedeteknologi til helt vanlige bedrifter. Dette skal kunne gjøres uten at verken bedriftskundene eller deres kunder trenger å kunne blokkjedeteknologi selv (eller engang vite at det er blokkjedeteknlogi i bruk) og uten at Kiip trenger tilgang til bedriftenes eller sluttkundenes eiendeler. Dette er det så langt ingen andre som har klart.
Det normale er at enten så må en bedriftskunde bygge blokkjedekompetanse selv, eller så må bedriften gi en tredjepart tilgang til bedriftens og sluttkundenes midler. I Kiip sin non-custodian løsning trenger ikke en bedrift gjøre noen av delene. Kiip kan ta ansvaret for det blokkjedespesifikke, uten å trenge noe innsyn i bedriftenes eller kundenes midler. Denne unike løsningen bidrar også til reduserte kostnader, ettersom mellommennenes rolle blir redusert.
Asgeir Sognefest vil ikke på dette tidspunktet fortelle akkurat hvordan Kiip har fått dette til, ettersom selskapet nå er i en viktig utviklingsfase frem mot lansering senere i år. Men med sin løsning vil Kiip på en enkel måte kunne bringe helt vanlige web2-bedrifter, enten de heter Nikita, XXL eller Kiwi, inn i en web3-verden. Aktuelle bruksområder som Kiip foreløpig har identifisert er blant annet lojalitetsprogrammer, hvor en bedrift kan belønne sine kunder med tokenbaserte poeng. En annen er markedsplasser, hvor det for eksempel på en markedsplass for spill kan være mulig for spillerne å kjøpe og selge digitale eiendeler som et skjold, ved bruk av tokens. Dette kan spare både kjøper, selger og markedsplassen for større transaksjonskostnader.
Særlig bedrifter og prosjekter som har en in app-økonomi, vil kunne legge til rette for store besparelser både for seg selv og for kundene ved at kortbetalinger byttes ut med tokenbaserte oppgjør. Men Sognefest tegner også opp et spennende fremtidsbilde hvor bedrifter og forbrukere etter hvert kan ta del i en mer eller mindre komplett tokenbasert økonomi. Vi gjengir her et mulig kundescenario:
Forbrukeren kan altså komme raskt i gang både med å eie, kjøpe og selge digitale eiendeler, og etter hvert ta del i en voksende digital økonomi.
Foreløpig består Kiip av Asgeir Sognefest, som er daglig leder og ansvarlig for utvikling, og Maren Sognefest, som er ansvarlig for markedsføring, økonomi, administrasjon og brukeropplevelser. Når den pågående finansieringsrunden er fulltegnet, vil selskapet rekruttere en utvikler som vil få hovedansvaret for utvikling, slik at Asgeir Sognefest kan fokusere mer på forretningsutvikling og selskapsledelse, i tillegg til blokkjedeteknologi.
Gitt Kiip sin nåværende størrelse, medgir Sognefest at selskapets mål er hårete:
– Jo, absolutt. Men det vi skal gjøre, er å lansere globalt når vi først lanserer. Vi har en unik løsning, og ingen teknisk gjeld. Så over tid vil vi utfordre de store. Det er det som er målet, sier Sognefest, som på ingen måte er en novise som blokkjedeutvikler.
Han har 10 års erfaring fra spacet, blant annet som co-founder av dOrg., en desentral organisasjon som i dag har 60 blokkjedeutviklere tilknyttet. dOrg har siden 2018 levert blokkjedeekspertise til blant annet Gnosis, Opera, Etoro, The Ethereum Foundation og Amnesty International.
Gründerbedriften Kiip, startet av Asgeir Sognefest og Maren Sognefest, har fått med seg Klein Group som lead-investor i en pågående finansieringsrunde. Men de har allerede meislet ut sitt langsiktige mål: Å utfordre verdens giganter innen betalingsformidling ved hjelp av blokkjedeteknologi.
Gründerbedriften Kiip, startet av Asgeir Sognefest og Maren Sognefest, har fått med seg Klein Group som lead-investor i en pågående finansieringsrunde. Men de har allerede meislet ut sitt langsiktige mål: Å utfordre verdens giganter innen betalingsformidling ved hjelp av blokkjedeteknologi.
Når Kaupr spør Asgeir Sognefest om hvem Kiip tar sikte på å utfordre, nevner han PayPal, Venmo og Vipps Men han bekrefter samtidig at løsningen i prinsippet vil kunne utfordre alle sentrale aktører innenfor betalingsformidling, både kortselskaper som Visa og Mastercard, og betalingsløsninger fra teknologigiganter som Apple Pay og Google Pay.
Kiip er på mange måter en kunde- og behovsdrevet løsning: – Mange vanlige bedrifter ser fordelene i å ta i bruk blokkjedeteknologi, for eksempel knyttet til lojalitet eller effektivitet. Men de synes selv det er utfordrende, for eksempel at de eller deres kunder må forholde seg til en wallet som Metamask, eller å måtte ta ansvar for blokkjeden eller smarte kontrakter. Med vår løsning så slipper de det. Når vi demonstrerte Kiip for bedrifter og prosjekter, så sa nesten alle “det vil vi også ha i vår løsning eller applikasjon”, forteller Sognefest.
Formelt sett representerer Kiip en navneendring og en videreføring av teknologien bak Kryptofi, en lommebok som for sluttbrukere vil kunne fungere som andre lommebøker, som for eksempel Vipps, men som under overflaten tar i bruk blokkjedeteknologi for å gjøre dette mulig. Men Kiip, som nå fremstår med en ny nettside, innebærer også en ny satsing mot bedrifter.
Kiip tar nemlig sikte på å levere en kostnadseffektiv og brukervennlig infrastruktur for betalingsformidling basert på blokkjedeteknologi til helt vanlige bedrifter. Dette skal kunne gjøres uten at verken bedriftskundene eller deres kunder trenger å kunne blokkjedeteknologi selv (eller engang vite at det er blokkjedeteknlogi i bruk) og uten at Kiip trenger tilgang til bedriftenes eller sluttkundenes eiendeler. Dette er det så langt ingen andre som har klart.
Det normale er at enten så må en bedriftskunde bygge blokkjedekompetanse selv, eller så må bedriften gi en tredjepart tilgang til bedriftens og sluttkundenes midler. I Kiip sin non-custodian løsning trenger ikke en bedrift gjøre noen av delene. Kiip kan ta ansvaret for det blokkjedespesifikke, uten å trenge noe innsyn i bedriftenes eller kundenes midler. Denne unike løsningen bidrar også til reduserte kostnader, ettersom mellommennenes rolle blir redusert.
Asgeir Sognefest vil ikke på dette tidspunktet fortelle akkurat hvordan Kiip har fått dette til, ettersom selskapet nå er i en viktig utviklingsfase frem mot lansering senere i år. Men med sin løsning vil Kiip på en enkel måte kunne bringe helt vanlige web2-bedrifter, enten de heter Nikita, XXL eller Kiwi, inn i en web3-verden. Aktuelle bruksområder som Kiip foreløpig har identifisert er blant annet lojalitetsprogrammer, hvor en bedrift kan belønne sine kunder med tokenbaserte poeng. En annen er markedsplasser, hvor det for eksempel på en markedsplass for spill kan være mulig for spillerne å kjøpe og selge digitale eiendeler som et skjold, ved bruk av tokens. Dette kan spare både kjøper, selger og markedsplassen for større transaksjonskostnader.
Særlig bedrifter og prosjekter som har en in app-økonomi, vil kunne legge til rette for store besparelser både for seg selv og for kundene ved at kortbetalinger byttes ut med tokenbaserte oppgjør. Men Sognefest tegner også opp et spennende fremtidsbilde hvor bedrifter og forbrukere etter hvert kan ta del i en mer eller mindre komplett tokenbasert økonomi. Vi gjengir her et mulig kundescenario:
Forbrukeren kan altså komme raskt i gang både med å eie, kjøpe og selge digitale eiendeler, og etter hvert ta del i en voksende digital økonomi.
Foreløpig består Kiip av Asgeir Sognefest, som er daglig leder og ansvarlig for utvikling, og Maren Sognefest, som er ansvarlig for markedsføring, økonomi, administrasjon og brukeropplevelser. Når den pågående finansieringsrunden er fulltegnet, vil selskapet rekruttere en utvikler som vil få hovedansvaret for utvikling, slik at Asgeir Sognefest kan fokusere mer på forretningsutvikling og selskapsledelse, i tillegg til blokkjedeteknologi.
Gitt Kiip sin nåværende størrelse, medgir Sognefest at selskapets mål er hårete:
– Jo, absolutt. Men det vi skal gjøre, er å lansere globalt når vi først lanserer. Vi har en unik løsning, og ingen teknisk gjeld. Så over tid vil vi utfordre de store. Det er det som er målet, sier Sognefest, som på ingen måte er en novise som blokkjedeutvikler.
Han har 10 års erfaring fra spacet, blant annet som co-founder av dOrg., en desentral organisasjon som i dag har 60 blokkjedeutviklere tilknyttet. dOrg har siden 2018 levert blokkjedeekspertise til blant annet Gnosis, Opera, Etoro, The Ethereum Foundation og Amnesty International.
