Stadig flere nordmenn rapporterer at de eier krypto, men ferske data fra Skatteetaten viser at mørketallene fortsatt er store. 54.000 rapporterte i skattemeldingen for 2023 at de eide krypto, mens det antas at det reelle tallet er 400.-500.000.
I fremtiden vil Skatteetaten kunne få disse opplysningene fra bransjeaktørene. Tidlig i november sendte nemlig Finansdepartementet sendte på høring et forslag om opplysningsplikt for tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester for kryptoeiendeler. Forslaget innebærer at tjenestene må gi opplysninger til skattemyndighetene om sine brukere. Se mer om Skatteetatens forventninger til dette nye rapporteringsregimet lengre ned i artikkelen.
Ifølge de ferske tallene fra Skatteetaten satt norske skattepliktige i 2023 på kryptoeiendeler for vel 17,3 milliarder kroner. Det er mer enn en dobling fra 8,2 milliarder kroner i kryptoformue fra året før. Men fortsetter kryptokursene å stige, ligger det trolig til en ytterligere fordobling i det neste skatteoppgjøret. Bitcoin-kursen sluttet eksempelvis fjoråret på $42,265.19, og har den siste uken satt ny rekord på USD 104.000, før kursen har reagert nedover de siste dagene.
Skatteetaten legger vekt på at det skjer en gradivs økt etterlevelse i innrapporteringen av kryptoeiendeler
- Etterlevelsen er i bedring over tid, men det er fortsatt for mange som ikke rapporterer inn kryptoeiendeler, slik de skal. Husk at du har mulighet til å endre opplysningene og levere skattemeldingen på nytt i tre år etter innleveringsfristen dersom du har noe å rette opp, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.
De siste årene er det ifølge Skatteetaten gjennomført flere tiltak som veiledning og kontroller for å få eiere til å føre disse eiendelene opp i skattemeldingen. Etterlevelsen på innrapporteringen har økt fra vel 15.000 i 2020 til mer enn det tredobbelte i fjor.
Hvis du ikke innrapporterer kryptoeiendelene dine, risikerer du tilleggsskatt eller i de alvorligste tilfellene politianmeldelse.
Ifølge en undersøkelse gjennomført av EY Norge og K33 og som ble offentliggjort i april, var det på undersøkelsestidspunktet 9% av norske voksne, eller ca. 395.000, som eide kryptovaluta. En tilsvarende undersøkelse gjennomført av Norges Bank og som ble offentliggjort i juni viste enda høyere andel, nemlig 11%, som i tilfelle tilsvarer nærmere 500.000 nordmenn. Utover i 2024 og spesielt nå i høst har også norske privatinvestorer handlet stadig mer kryptovaluta, i takt med at kursene har steget.
Skatteetaten har i mange år satset på informasjon som et viktig tiltak for å få flere nordmenn til å oppgi sine kryptobeholdninger i skattemeldingen. - Målet vårt er å gjøre det enkelt å gjøre det rett, til beste både for Skatteetaten, samfunnet og den enkelte skatteyter, sa Marius Johansen, fagansvarlig for kryptovaluta i Skatteetaten i et intervju med Kaupr i februar.
I april arrangerte også Kaupr et eget skattewebinar, hvor Marius Johansen og Robert Aarestrand fra Skatteetaten delte sin kompetanse, sammen med Anthon Sæegaard fra EY og Erlend Ringstad fra Kryptosekken.
Webinaret, som ble moderert av Morten Myrstad, kan du se opptak av nedenfor.
Fra 2026 kan de som driver veksling- og oppbevaringstjenester med kryptoeiendeler få rapporteringsplikt til Skatteetaten, såkalt tredjepartsrapportering.
Finansdepartementet sendte tidligere denne måneden ut på høring et forslag om at norske tjenestetilbydere i fremtiden må sende inn opplysninger om kryptoeiendeler som utenlandske og norske skattepliktige eier til Skatteetaten.
Norge vil utveksle opplysninger med utenlandske skattemyndigheter og vil motta opplysninger om norske skattepliktige som bruker veksling- og oppbevaringstjenester i andre land.
- Skatteetaten er veldig fornøyd med at vi snart kan få på plass automatisk informasjonsutveksling om kryptoeiendeler mellom en rekke land. Vi mottar allerede finansopplysninger fra andre land om personer som er skattepliktige til Norge, og med dette arbeidet vil vi ta et nytt stort steg mot riktig beskatning av utenlandske verdier, sier skattedirektøren.
Automatisk informasjonsutveksling om kryptoeiendeler mellom landene krever regelverksutvikling i hvert enkelt land, og høringen er et viktig steg videre. I høringen foreslås det at lovendringene trer i kraft 1. januar 2026 med første rapportering til skattemyndighetene i 2027. På sikt håper Skatteetaten å få på plass delvis forhåndsutfylling av kryptoeiendeler i skattemeldingen, og Skatteetaten har etablert en egen gruppe på tvers av hele etaten som jobber med krypto.
– Informasjonsutveksling om kryptoeiendeler vil kunne bidra til at enda flere nordmenn får bedre hjelp til å melde fra om sine verdier, og det gir oss bedre muligheter til å målrette kontroller mot dem som ønsker å unndra skatt, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.
Vel 54.000 personer rapporterte at de eide kryptoeiendeler i 2023. 48.150 personer rapporterte at de eide kryptoeiendeler i 2022.
Rapportert inntekt var på 2,5 milliarder kroner i 2023 mot 3,3 milliarder kroner året før.
Rapportert formue var på 17,3 milliarder kroner i 2023 mot 8,2 milliarder kroner året før.
Rapportert fradrag var på 2,1 milliarder kroner mot 3,6 milliarder kroner året før.
Har du gevinst, inntekt, formue eller tap i kryptoeiendeler som for eksempel kryptovaluta eller NFT, må du selv oppgi det i skattemeldingen. Slik gjør du det: Virtuelle eiendeler (kryptovaluta med mer)
Hvis du har solgt kryptoeiendeler med tap kan du få fradrag for det, men du må kunne dokumentere både inngangsverdien og salgsprisen så godt som mulig med for eksempel informasjon fra kryptobørsene. Her kan du lese mer om både skattereglene og blant annet tap ved svindel: Skatteregler - Virtuelle eiendeler - Skatteetaten
Det er viktig å passe på at det samlede resultat for alle transaksjoner totalt er meldt inn (gevinst/tap) – ikke bare totalt hvor mye kryptoeiendeler man eier.
I tre år etter innleveringsfristen har du mulighet til å endre opplysningene og levere skattemeldingen på nytt. Slik gjør du det: Endringsmelding for formues- og inntektsskatt for personlige skattepliktige - Skatteetaten
Stadig flere nordmenn rapporterer at de eier krypto, men ferske data fra Skatteetaten viser at mørketallene fortsatt er store. 54.000 rapporterte i skattemeldingen for 2023 at de eide krypto, mens det antas at det reelle tallet er 400.-500.000.
I fremtiden vil Skatteetaten kunne få disse opplysningene fra bransjeaktørene. Tidlig i november sendte nemlig Finansdepartementet sendte på høring et forslag om opplysningsplikt for tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester for kryptoeiendeler. Forslaget innebærer at tjenestene må gi opplysninger til skattemyndighetene om sine brukere. Se mer om Skatteetatens forventninger til dette nye rapporteringsregimet lengre ned i artikkelen.
Ifølge de ferske tallene fra Skatteetaten satt norske skattepliktige i 2023 på kryptoeiendeler for vel 17,3 milliarder kroner. Det er mer enn en dobling fra 8,2 milliarder kroner i kryptoformue fra året før. Men fortsetter kryptokursene å stige, ligger det trolig til en ytterligere fordobling i det neste skatteoppgjøret. Bitcoin-kursen sluttet eksempelvis fjoråret på $42,265.19, og har den siste uken satt ny rekord på USD 104.000, før kursen har reagert nedover de siste dagene.
Skatteetaten legger vekt på at det skjer en gradivs økt etterlevelse i innrapporteringen av kryptoeiendeler
- Etterlevelsen er i bedring over tid, men det er fortsatt for mange som ikke rapporterer inn kryptoeiendeler, slik de skal. Husk at du har mulighet til å endre opplysningene og levere skattemeldingen på nytt i tre år etter innleveringsfristen dersom du har noe å rette opp, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.
De siste årene er det ifølge Skatteetaten gjennomført flere tiltak som veiledning og kontroller for å få eiere til å føre disse eiendelene opp i skattemeldingen. Etterlevelsen på innrapporteringen har økt fra vel 15.000 i 2020 til mer enn det tredobbelte i fjor.
Hvis du ikke innrapporterer kryptoeiendelene dine, risikerer du tilleggsskatt eller i de alvorligste tilfellene politianmeldelse.
Ifølge en undersøkelse gjennomført av EY Norge og K33 og som ble offentliggjort i april, var det på undersøkelsestidspunktet 9% av norske voksne, eller ca. 395.000, som eide kryptovaluta. En tilsvarende undersøkelse gjennomført av Norges Bank og som ble offentliggjort i juni viste enda høyere andel, nemlig 11%, som i tilfelle tilsvarer nærmere 500.000 nordmenn. Utover i 2024 og spesielt nå i høst har også norske privatinvestorer handlet stadig mer kryptovaluta, i takt med at kursene har steget.
Skatteetaten har i mange år satset på informasjon som et viktig tiltak for å få flere nordmenn til å oppgi sine kryptobeholdninger i skattemeldingen. - Målet vårt er å gjøre det enkelt å gjøre det rett, til beste både for Skatteetaten, samfunnet og den enkelte skatteyter, sa Marius Johansen, fagansvarlig for kryptovaluta i Skatteetaten i et intervju med Kaupr i februar.
I april arrangerte også Kaupr et eget skattewebinar, hvor Marius Johansen og Robert Aarestrand fra Skatteetaten delte sin kompetanse, sammen med Anthon Sæegaard fra EY og Erlend Ringstad fra Kryptosekken.
Webinaret, som ble moderert av Morten Myrstad, kan du se opptak av nedenfor.
Fra 2026 kan de som driver veksling- og oppbevaringstjenester med kryptoeiendeler få rapporteringsplikt til Skatteetaten, såkalt tredjepartsrapportering.
Finansdepartementet sendte tidligere denne måneden ut på høring et forslag om at norske tjenestetilbydere i fremtiden må sende inn opplysninger om kryptoeiendeler som utenlandske og norske skattepliktige eier til Skatteetaten.
Norge vil utveksle opplysninger med utenlandske skattemyndigheter og vil motta opplysninger om norske skattepliktige som bruker veksling- og oppbevaringstjenester i andre land.
- Skatteetaten er veldig fornøyd med at vi snart kan få på plass automatisk informasjonsutveksling om kryptoeiendeler mellom en rekke land. Vi mottar allerede finansopplysninger fra andre land om personer som er skattepliktige til Norge, og med dette arbeidet vil vi ta et nytt stort steg mot riktig beskatning av utenlandske verdier, sier skattedirektøren.
Automatisk informasjonsutveksling om kryptoeiendeler mellom landene krever regelverksutvikling i hvert enkelt land, og høringen er et viktig steg videre. I høringen foreslås det at lovendringene trer i kraft 1. januar 2026 med første rapportering til skattemyndighetene i 2027. På sikt håper Skatteetaten å få på plass delvis forhåndsutfylling av kryptoeiendeler i skattemeldingen, og Skatteetaten har etablert en egen gruppe på tvers av hele etaten som jobber med krypto.
– Informasjonsutveksling om kryptoeiendeler vil kunne bidra til at enda flere nordmenn får bedre hjelp til å melde fra om sine verdier, og det gir oss bedre muligheter til å målrette kontroller mot dem som ønsker å unndra skatt, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.
Vel 54.000 personer rapporterte at de eide kryptoeiendeler i 2023. 48.150 personer rapporterte at de eide kryptoeiendeler i 2022.
Rapportert inntekt var på 2,5 milliarder kroner i 2023 mot 3,3 milliarder kroner året før.
Rapportert formue var på 17,3 milliarder kroner i 2023 mot 8,2 milliarder kroner året før.
Rapportert fradrag var på 2,1 milliarder kroner mot 3,6 milliarder kroner året før.
Har du gevinst, inntekt, formue eller tap i kryptoeiendeler som for eksempel kryptovaluta eller NFT, må du selv oppgi det i skattemeldingen. Slik gjør du det: Virtuelle eiendeler (kryptovaluta med mer)
Hvis du har solgt kryptoeiendeler med tap kan du få fradrag for det, men du må kunne dokumentere både inngangsverdien og salgsprisen så godt som mulig med for eksempel informasjon fra kryptobørsene. Her kan du lese mer om både skattereglene og blant annet tap ved svindel: Skatteregler - Virtuelle eiendeler - Skatteetaten
Det er viktig å passe på at det samlede resultat for alle transaksjoner totalt er meldt inn (gevinst/tap) – ikke bare totalt hvor mye kryptoeiendeler man eier.
I tre år etter innleveringsfristen har du mulighet til å endre opplysningene og levere skattemeldingen på nytt. Slik gjør du det: Endringsmelding for formues- og inntektsskatt for personlige skattepliktige - Skatteetaten
