DNB gjør seg klar til møtet mellom krypto og klassisk finans

• Ettersom intervjuet i DNB sine lokaler utviklet seg til å bli en både bred og dyp samtale om mulighetene og utfordringene i møtet mellom krypto og klassisk finans, har vi valgt å gjengi det meste av samtalen i én sammenhengende artikkel. Vi understreker at DNB fortsatt befinner seg på et utforskningsstadie og ikke har besluttet hvilke kryptorelaterte områder og produkter som banken skal satse på. Men innsikten, refleksjonene og resonnementene som Sunde og Gobel deler med oss, sier også mye om hvilke temaer og problemstillinger som vil møte alle som jobber i krysningsfeltet mellom tradisjonell og digital finans de nærmeste årene.

Organisering av Digital Assets i DNB

Ole Morten Sunde leder seksjonen Emerging Products i Products & Innovations i DNB, mens Nikolai Nyrud Gobel er Product Specialist innenfor Digital Assets i seksjonen. Det er nå vel ett år siden Gobel gikk til DNB fra sin rolle som gründer og CEO i Kaupang Krypto, nå en integrert del av K33.

Kaupr: Hvordan jobber DNB med Digital Assets, og hvordan er dere organisert?

Sunde: Product & Innovation har ansvar for å utforske en del sentrale domener innenfor innovasjon. Noe av dette går direkte inn i mer etablerte produktområder, mens andre ting må ha et hjem i tidlig fase, og da havner det fort hos meg. Så jeg har et helhetlig ansvar bl.a. for initiativer innen Digital Assets, mens Nikolai har den faglige ekspertisen på dette området.

Forskjell på startup og bankkonsern

Kaupr: Og hvordan er det å gå fra en krypto startup til et bankkonsern som DNB, Nikolai?

Gobel: Det er selvsagt store forskjeller. I startupverden innenfor krypto handler alt om å finne product market fit så raskt som mulig, bygge nye produkter, få inntekter og helst få overskudd. I DNB har man andre forretningsmodeller som er veldig solide, og det er lav risikoappetitt. Det er ikke like viktig for DNB at man så raskt som mulig finner nye lønnsomme forretningsmodeller innenfor digitale aktiva. Ting må skje i riktig tempo. Man er selvsagt opptatt av innovasjon, men med noen veldig klare rammebetingelser. Man må være trygg på at risikoen er håndterbar. 

Den andre store forskjellen som Gobel trekker frem er størrelsen.

Ting går naturligvis tregere i et slikt hierarki. (...)

Men det er en helt annen slagkraft både i form av

kundemasse, kompetanse og økonomi. Nikolai Nyrud Gobel

Gobel: I et lite tech startupteam går ting veldig fort. Beslutninger kan tas, mer eller mindre “on the go”. Man sitter ved siden av hverandre i et team hvor man har all den kompetansen man trenger. I en stor organisasjon som DNB er det etablerte strukturer og prosesser som man må ta hensyn til, med fordelene og ulempene det innebærer. Ting går naturligvis tregere i et slikt hierarki. Men en av fordelene er at det finnes vanvittig mye kompetanse på ulike områder. Det er en helt annen slagkraft både i form av kundemasse, kompetanse og økonomi.

Jobber tett i matrise

Kaupr: Så når tiden er inne så har dere en sterk organisasjon i ryggen, for eventuelt å kunne satse?

Sunde: Ja. det hjelper det, i den fasen vi er nå, så hjelper det også med praktisk domene-erfaring for å kunne komme raskt på ballen og diskutere løsninger. Her har Nikolai vært helt instrumentell med å dra dette området fremover i DNB. Innenfor Digital Assets og med utgangspunkt i DLT kan du også se for deg flere forskjellige produkter. Seksjonen Emerging Products jobber også med andre fremvoksende produkter og teknologier  som Generativ AI  og hvordan det vil kunne påvirke finansielle tjenester i dag og i fremtiden. Så det er en god miks. Noen rapporterer direkte til meg, mens vi i tidlig fase jobber vi også mye gjennom matriseorganisasjonen til DNB og bruker aktivt våre innovasjonsressurser. Målet er å etablere fastere strukturer etter hvert som ting blir mer etablert.

Digital Assets jobber i dag mye gjennom DNB sin matriseorganisasjon, med mål om å etablere fastere strukturer etter hvert. (Foto: DNB)

Fra innovasjon til marked

Kaupr: I DNB jobber man jo med innovasjon på flere områder. Hvordan blir da for eksempel grensesnittet mot Yngvar Ugland og hans team?

Sunde: New Tech Lab gjør en utmerket jobb med å utforske områder hvor innovasjonsrisikoen er stor, hvor vi ser lenger fram i tid, og hvor effektene kan bli store, eksempelvis Quantum computing. Yngvars team har et spesielt fokus på de tekniske mulighetene og utfordringene innenfor et område, mens vi ser mer på hele forretningsmodellen. Yngvar og hans team jobber jo også med oss på Digital Assets og har bidratt med mye læring og modning. Emerging Products har også fokus på hvordan dette kan etableres innenfor DNB sine eksisterende strukturer og risikoappetitt. Så Emerging Products har et litt nærmere tidsperspektiv enn New Tech Lab, og utfyller således to viktige funksjoner.

Vil være posisjonert

Kaupr: Så Digital Assets er mer modent? Det er mer klart for å gå til markedet?  Er det det du sier?

Sunde: Ja. Dette er jo viktige ting som vi vet kommer, men hvor uttaket ikke er helt klart enda. “Digital Assets” er sånn sett i en slags type mellomfase. Vi mener fortsatt at det er tidlig, men vi ser jo konturene av at dette er et område vi ønsker å være posisjonert innenfor.

Gobel: Og så er det mange ulike typer produkter og modeller innenfor digitale aktiva. Det er noen ting som er mer modent og som har blitt eksperimentert med i flere år, mens andre andre ting er helt “cutting edge” og ligger langt fram i tid.

Kaupr: Ja, og da ligger det vel også i kortene at dere ikke driver en Lab, ikke sant? Dere skal utforske mulige forretningsmodeller, inkludert hvordan ting også kan rulles ut. Hvis jeg tolker det riktig?

Sunde: Ja, det er en god oppsummering.

“Vi mener fortsatt at det er tidlig.

Men vi ser jo konturene av at dette er et område

vi ønsker å være posisjonert innenfor”. Ole Morten Sunde

Hva er Digital Assets?

Kaupr: Mer om Digital Assets, hvordan definerer dere det?

Gobel: Jevnt over så er det ulike produkter som bygger på DLT-teknologi (Distributed Ledger Technology), eller eventuelt på blokkjedeteknologi, som er en underkategori av DLT. Innunder der så er det ulike kategorier og definisjoner. Kryptovaluta er en stor kategori. Så har vi digitale penger, som også er en stor kategori og som bl.a. inkluderer digitale sentralbankpenger. Forøvrig har du stablecoins og du har tokeniserte bankinnskudd.

Tokenisering av aktiva

Nikolai Gobel trekker også frem tokenisering av Real World Assets (RWA), et område som mange store internasjonale finansaktører spår kan bli et stort vekstområde.

Gobel: Vi ser også på tokenisering av finansielle instrumenter. Som bank så er det naturlig å se på de produktene vi tilbyr i dag. Noen av disse utforskes det jo tokenisering av. Det ser vi på som en egen kategori, inkludert eksempelvis tokenisering av aksjer, fond, obligasjoner etc.

Kaupr: Hva med tokenisering av metaller og råvarer?

Gobel: Ja, tokenisering av råvarer er definitivt et område det ses en del på. Og så har vi jo også tokenisering av andre type verdiobjekter, hvis man skal kalle det det, inkludert ting som ikke handles via bank i dag. Det kan eksempelvis være tokenisering av hus og annen eiendom, men også andre alternativer som bilder, bilflåter og kunst. Du har også immaterielle verdier, som rettigheter, copyrights, og patenter. Så tokenisering kan være mye forskjellig.

Tokenisering kan gi flere fortrinn.

Det første er operasjonell effektivitet, (...).

Du kan også få handel til å skje både raskere og billigere. Nikolai Nyrud Gobel.

Verdien av tokenisering

Kaupr: Hva er det  tokenisering tilfører av verdi, utover å investere direkte i de underliggende eiendelene, som aksjer, eiendom, råvarer?

Gobel: Tokenisering kan gi flere fortrinn. Det første vi snakker mye om er operasjonell effektivitet, f.eks. innenfor utstedelse av finansielle instrumenter. Dette kan skje langt raskere, særlig innenfor obligasjoner. Du kan også få handel til å skje både raskere og billigere. En del av fordelene med operasjonell effektivitet kommer nok først når du også får nettverkseffektene. Så det ligger litt i kortene, at for at dette skal bli ordentlig effektivt så kreves det at det er flere som enes om samme standard.

Utover fortrinnene som tokenisering kan gi i operasjonell effektivitet, trekker Gobel også frem økt likviditet.

Gobel: Hvis du tar illikvide eller lite likvide aktiva som for eksempel eiendom, kunst og private equity fond, og i varierende grad andre typer aktiva, så kan du gjennom tokenisering oppnå høyere likviditet, i den grad det finnes markedsplasser for tokeniserte aktiva selvsagt. Private equity-fond er gjerne begrenset til noen få godkjente investorer, og handles ikke på børs. Selv en børs kan jo bli opplevd som lukket. Så har du eiendom, som er utrolig illikvid. Hvis du kan få etablert felles standardformater for tokenisering samt handelsplattformer som støtter de samme formatene, så kan du mye enklere få disse aktivaene ut i handel og åpne opp for veldig mye likviditet.

Under Unleash by Kaupr-konferansen i september holdt Nikolay Nyrud Gobel foredrag om trender og muligheter innen tokenisering. (Foto: Morten Brun)

Fraksjonering av objekter

Nok et område som Gobel trekker frem er fraksjonering, eller oppdeling av en eiendel i investerbare eiendeler, som investorene kan kjøpe en andel i.

Gobel: Hvis du ser på eiendom eksempelvis, så er det høye inngangsbarrierer. Fraksjonaliserer du eierskapet til en eiendom, så vil det kunne gjøre at flere kan investere i et eiendomsprosjekt. Dette bidrar til ytterligere likviditet, men innebærer også en demokratisering ved at folk som ikke har like mye penger allikevel kan investere i dyre produkter. I tillegg kan det gi økt transparens, ved at du får mer innsyn i tidligere verditransaksjoner eller verdikjeden i kompliserte produkter.

Sunde: Gjennom fraksjonering kan også finansielle tjenester gjøres tilgjengelig for flere, eksempelvis innenfor større obligasjoner, private equity etc. Dette er også markeder som ikke er tilgjengelig for folk flest i dag.

Krav til kunnskap og kapital

Kaupr: Hvordan vil dette egentlig kunne fungere, hvis jeg skulle ønske å investere i private equity via tokenisering. Dette er jo et område som er regulert av MiFID, og som krever at jeg har kunnskap eller penger. Kan jeg da enkelt kunne kjøpe en fraksjonert andel i et PE-fond, eller stilles det krav om at jeg har mye penger og kunnskap om den underliggende aktivaklassen?

Sunde: Underliggende kunnskap må du ha, ja. Men tanken er at dette skal kunne tilgjengeliggjøres for en større gruppe mennesker, hvor du ikke trenger like mye kapital for å være med.

Gobel: Nå er vi inne på et veldig interessant tema, det juridiske. Dette er jo ny teknologi, men det er jo fortsatt lovverk og rammeverk som dette enten må passe inn i, eller så man etablere noen nye regler. Men rent teknologisk er fordelen at du mye lettere og billigere kan nå ut til mange flere.

MiCA og MiFID?

Kaupr: Vil regulering av tokeniserte eiendeler være en del av MiCA, eller er det utenfor MiCA? (*MiCA er EUs nye rammeverk for investeringer i krypto).

Sunde: MiCA er ikke veldig eksplisitt på spørsmål rundt tokenisering. Men det skjer jo forskjellige ting ellers i EU, eksempelvis innenfor DLT Pilot Regime. Endel banker utforsker også dette området. Vi har gjerne ikke full klarhet i dag, men etter hvert blir det nok mer klarhet på dette området også.

Kaupr sin samtale med Sunde og Gobel handlet også om MiCA, men ettersom vi har publisert en egen sak om reaksjonene på at MiCA nå utredes av Finanstilsynet, henviser vi til denne artikkelen hvor bl.a. Nikolai Gobel er sitert.

Mer stuerent enn krypto?

Kaupr:  Hvorfor tror dere at tokenisering på en måte har blitt et buzzword, hvor BlackRock og mange andre finansinstitusjoner, inkludert dere i DNB, har temaet høyt på dagsorden. Er tokenisering mer stuerent enn kryptovaluta?

Gobel: Det handler mye om potensialet som ligger i blokkjedeteknologien. Hvis du ser på effektiviteten i handel med kryptovaluta, så er det både raskt og billig og basert på en teknologi som er langt mer moderne enn teknologien som ligger til grunn for verdipapirhandel i dag. I dagens handel med verdipapirer finnes det utrolig mange mellomledd, ting går tregt og er bygget på systemer som er både 20, 30 og 40 år gamle. Jeg tror derfor at mange nå ser at blokkjedeteknologien, særlig med tanke på handel og oppbevaring, begynner å bli moden og klar for å tas over til tradisjonelle aktiva. Dette kan potensielt bringe mange fordeler med seg, særlig i forhold til å effektivisere verdikjedene og kutte enkelte mellomledd.

Kaupr: Så om fem-ti år, hvis vi går bort til meglerbordet hos DNB Markets, så er det halvparten som jobber og handler med tokens? Er det den veien det går?

Sunde: Det er vanskelig å spå inn i fremtiden, eller i hvert fall så langt inn i fremtiden. Men det vi snakker om er jo blant annet institusjonell adapsjon. De nye løsningene må adressere noen konkrete pains som finnes i markedet i dag. Det regulatoriske må være på plass, og så må vi få det til å passe inn i våre driftsmodeller. Det skjer jo modning nå i alle disse tre aksene, så når disse tingene er på plass, så kan det godt være at ditt fremtidsbilde stemmer. Men det er fortsatt for tidlig å si hvordan dette kommer til å utfolde seg. Det viktigste for DNB nå er å være posisjonert, og å etablere de nødvendige grunnkapabilitetene som gjør at vi kan levere på det kundene etter hvert etterspør.

Kommer tokeniserte aksjer til å bli handlet på DNB sitt meglerbord (bildet), mens privatkunder kan kjøpe og selge krypto i spareappen? Kanskje, svarer DNB.

Handel i spareappen?

Kaupr:  Og jeg som privatkunde, da, da kan jeg gå inn i spareappen, og så kan jeg vippse, kjøpe litt krypto, og handle noen tokens. Er det den veien det går?

Sunde: Kanskje.

(Pause)

Sunde: Dette er jo helt klart noe vi opplever at en del kunder kunne sett for seg. Men som sagt så er det mye som skal gjøres spesielt på det regulatoriske området før vi er der. Tillit er vår viktigste asset, så vi går ikke på kompromiss med risiko. Så det blir i den farten som dette gjør mulig. 

Gobel: Men vi ser jo hvordan markedet utvikler seg og følger utviklingen tett. Også i forhold til tokenisering, så tenker jeg at det først og fremst er et teknologisk lag. Jeg tror ikke det for de fleste sluttkunder vil være så interessant hvilken teknologi som ligger til grunn for deres aksjehandel. Det er ikke en gang sikkert at kundene vil vite om det, hvis det skjer en overgang til at aksjene eller obligasjonene plutselig er tokenisert. Men kanskje de vil se at det blir litt billigere eller raskere, og at det er åpent for handel 24/7.

Hva skal teknologien løse?

Sunde skyter inn og understreker at hele DNB sin utforskning av Digital Assets er basert på noen tydelige målsettinger.

Sunde: Nå er vi inne på kjernen. Finnes det noen signifikante problemer som vi bør løse for våre kunder? Så kommer det neste spørsmålet: Hvilke relevante teknologier finnes for å kunne løse dette? Er det DLT eller andre teknologier? Og så er det en vurdering om dette er noe vi skal utforske nå? Er det modenhet for det? Eller er det mer i vente-og-se kategorien. Eller er det rett og slett noe som ikke er forenlig med våre eksisterende forretningsmodeller?

Kaupr: Og hvor befinner DNB seg nå. Akkurat nå?

Sunde: Det vil variere på alle disse områdene. Hvis du tar Digital Assets, så er vi i ulik modenhet på de ulike produktkategoriene. Det er viktig for oss å se hvor use casene finnes i dag. Vi ser jo også at det skjer mye innenfor tokenisering, men fortsatt er det relativt små volumer slik som vi ser det i dag.

Hva med crowdfunding?

Kaupr: Er crowdfunding en del av scopet? Talspersoner for EU-kommisjonen hevder eksempelvis at Crowdfunding 2.0, det er tokenisering?

Sunde: Dette kan jo være ett av flere use cases. Men som sagt så er vi i en relativt tidlig fase når det gjelder tokenisering, og er opptatt av å stille de riktige spørsmålene steg for steg. Basert på det, så etablerer vi en slags posisjon for hvordan vi ønsker å gå inn i de ulike områdene, om det er på kort, mellomlang eller lang sikt.

Gobel: Hvis du ser på Ethereum, eller andre smart contract-platformer, så var jo den første store use casen, ICO, egentlig crowdfunding. (*ICO = Initial Coin Offerings).

Kaupr: Det gikk jo ikke så bra da….

Gobel: Nei. I stor grad så handlet ICO-bølgen man så i 2017 mye om regulatorisk arbitrasje. Man hadde funnet en teknisk veldig enkel måte å hente inn penger på, som mange utnyttet. Både vanlige startups, i tillegg til at det var en del rene svindler. For forbrukerne er det kanskje ikke så lett å skille det ene fra det andre. Så i forhold til å bruke tokens til å crowdfunde, så er det et stort potensial i teknologien. Men så gjelder det å få det regulatoriske på plass da.

Øvrige grensesnitt i banken

Kaupr: Hvis vi ser litt på de andre delene av DNB. Hvor er de viktigste grensesnittene? Er det KYC, er det hvitvasking, er det betalingsformidling, megling eller andre områder? (*KYC = Know Your Customer)

Sunde: Vi har mange grensesnitt og diskuterer muligheter med alle forretningsområdene. Vi jobber med alle risiko- og kontrollmiljøer og har problemstillinger som vi diskuterer med disse. Vi jobber på alle nivåer, fra forretningsutvikling til teknologiutvikling. Derfor har vi etablert et slags økosystem innenfor banken som jobber med dette på en effektiv måte. Vi har etablert en organisasjon basert på det vi prøver å oppnå her. Vi har noen overordnede mål som vi jobber etter.

Vi opplever jo at mange av våre kunder

kjøper og oppbevarer krypto. Vi har såpass store volum

at vi ikke kan ignorere dette. Ole Morten Sunde

Viktige mål for banken

Sunde utdyper en del av disse overordnede målene.

Sunde: Først og fremst så opplever vi jo at mange av våre kunder kjøper og oppbevarer krypto. Vi har jo såpass store volum at vi ikke kan ignorere dette. Derfor har vi et viktig mål i forhold til å minimere nedsiderisiko hos eksisterende kunder og jobbe effektivt, og ha en effektiv dialog med disse kundene. Det andre er at vi jobber med å posisjonere oss for fremtiden, hvor digitale sentralbankpenger kan være en del av betalingsinfrastrukturen. Og hvordan DNB da skal best mulig være posisjonert innenfor det. Og så har vi den tredje kategorien som vi allerede har snakket om: å posisjonere oss for mulighetene som er her på kort, mellomlang og lang sikt, inkludert de ulike produktkategoriene innenfor Digital Assets.

Privatkunder og kryptohandel

Kaupr:  Hva er så status i forhold til privatkunder som har investert i krypto, men som gjerne opplever bankene som en barriere både på onramp og offramp? Hvor står DNB i dette spørsmålet?

Gobel: Det har jo skjedd en modning. Jeg tror det er viktig for publikum å forstå at kryptovaluta oppleves som høy risiko for bank generelt. Det er høy risiko for hvitvasking. På grunn av hvitvaskingsloven har jo en bank visse plikter til å kjenne midlenes opprinnelse og forsikre seg om at disse midlene har en legitim bakgrunn. Vi har jobbet i mange år med å bygge kompetanse, har kjøpt inn nye verktøy og har også eksisterende verktøy i dette arbeidet. Så vi har mye mer kompetanse nå enn vi hadde før. Hvis man som kunde har ting på det rene, og kan dokumentere dette, så har man jo ingenting å frykte. Men man skal passe på å ha dokumentasjon på plass.

Kaupr: Men hvis man har det i orden, så skal ikke det være noe i veien for å overføre penger fra DNB til en kryptobørs?

Gobel: Det er ikke ulovlig å handle krypto, nei.

Kaupr: Og heller ikke den andre veien? (Red: Fra krypto til Fiat)

Gobel: Nei.

Kaupr: Kan jeg komme til DNB og be om boliglån basert på at jeg har tjent penger på krypto?

Gobel: igjen hvis man har fått tak i det på lovlig vis, og kan dokumentere det, så er det ingenting i veien for det. Men det som man ser noen ganger, det er jo at det er mangelfull dokumentasjon eller mangelfull vilje til å oppgi dokumentasjon. Så da må man forstå at da får ikke banken gjort det som hvitvaskningsloven krever. Så da kan det bli utfordrende. 

Sunde: Men her forutsetter også at det er i Fiat. Å be om boliglån på en kryptobeholdning, med volatiliteten som det innebærer, vil være krevende.

Kaupr: Så man må konvertere krypto til Fiat først?

Sunde: Det må være en trygg sikkerhet, som er relativt stabil i utgangspunktet. Men det er jo en totalvurdering som gjøres.

Gobel: Ja, det må være norske kroner som kommer inn på konto.

Aktuelle produkter i bank

Kaupr: Hva med øvrige tjenester, er custody (forvaring) av kryptobeholdninger et område som dere kan komme til å gå inn på?

Gobel: I forbindelse med utforskingen av mulige posisjoner, så er custody en naturlig del av utforskingen. Vi ser på flere forskjellige mulige posisjoner. Hvis man ser på hvilke typer produkter som finnes der ute, og ser på hva banker gjør i dag, så er det enten custody, trading eller tokeniserte penger, og da enten stablecoins eller tokeniserte bankinnskudd. Det er det vi ser er de mest utbredte pilotene blant banker i dag. I tillegg ser man gjerne på eksperimentering på ting som ligger enda lengre fram i tid, eksempelvis tokenisering av obligasjoner og desentralisert finans (DeFI).

Blir Custody av Digital Assets fremtidens versjon av bankboksene? (Foto: DNB)

Digitale sentralbankpenger

Kaupr: Du nevnte digitale sentralbankpenger. Hva er DNB sin holdning her?

Sunde: Vi er åpne til mulighetene som ligger i digitale sentralbankpenger. Svaret er jo avhengig av hvilken type design man vil lande ned på. Så vi ønsker å være med på å diskutere hvordan designet bør se ut sammen med sentralbanken.

Kaupr: Kan digitale sentralbankpenger til og med være en trussel mot bankens forretningsmodell?

Sunde: Ja, avhengig av design, så kan det være det. Men det kan også styrke bankenes forretningsmodell, igjen avhengig av designet. Det vi jobber med nå, er å se på hvilke signifikante problemer dette skal adressere. Hvordan passer det inn i eksisterende betalingsinfrastruktur? Vil det utfordre eller styrke forretningsmodellen vår? Det er jo spørsmål som vi stiller oss. Men det er jo veldig tidlig å si før man utforsker dette litt nærmere og får sett på hvordan designet lander.

Kaupr: Når du sier design, da mener du at wholesale og retail sentralbankpenger er to forskjellige valg?

Sunde: Ja, det er en del av det. Det er også andre problemstillinger, eksempelvis privacy, for å nevne én ting. Det er også spørsmål som hva skal være sentralbankens rolle, hva er bankenes rolle, hva er Fintech sin rolle.

Nikolai skyter inn.

Gobel: Og skal det være rentebærende eller ikke? Skal man kunne bygge smarte kontrakter på toppen? Programmerbarhet er et sentralt spørsmål.

Sunde: Spesielt det med renter er jo et veldig relevant spørsmål. Så det er jo rett og slett for tidlig å si. Men må berømme Norges Bank som har utforsket veldig bredt og dypt på ulike ting allerede. Også fremover er det viktig at de involverer bankene godt i prosessen.

Gobel: Hvis du ser på publikums bekymringer, så kommer det tydelig fram både i sosiale medier og i vanlige medier at det er en del som bekymrer seg for personvernaspektet, at staten skal kunne få direkte innsyn i økonomien til privatfolk. Dette er det viktig å kommunisere til sentralbanken, og som de er oppmerksomme på, at de tar denne bekymringen på høyeste alvor og utforsker ulike personvernmodeller i designet sitt. Så det er flere ting som må veies opp her.

Fremtidens penger

Kaupr:  Hvis vi ser på betalingssiden, er vi på vei mot en situasjon hvor Bitcoin, stablecoins, e-penger og digitale sentralbankpenger vil sameksistere?

Sunde: Det er jo ikke utenkelig. Det vil jo være avhengig av hvor balansen blir liggende, i spørsmål som finansiell stabilitet, regelverk, hensynet til innovasjon etc.

DNB for Web3-selskaper?

Kaupr: Er DNB også en bank for Web3 start-ups, altså selskaper som utvikler løsninger og applikasjoner basert på blokkjeden?

Sunde: Ja, det vil jeg si. Vi har en egen partnerskapsenhet som er på konstant søk etter muligheter fremover i tid. Hvis det passer inn i forhold til det vi ser etter der, så kan det være relevant. Ellers så har vi også en venture arm. Så jeg vil anmode gründere som har spennende ting på gang til å ta kontakt, og komme i dialog og se på muligheter sammen. 

Gobel: Jeg ser en utfordring som jeg tror mange Web3-startups ikke tar på alvor, nemlig hvitvaskingsrisikoen som ligger i det enkelte Web3-startups driver med. Det er jo høyst relevant for en bank, når man skal ta imot nye kunder. Det er viktig å ta dette på alvor og få en ordentlig juridisk vurdering på om man trenger en registrering hos Finanstilsynet eller ikke. Veldig mange startups driver for eksempel med NFTer og tenker at dette angår ikke dem. Men det er ikke nødvendigvis riktig tolkning. Det er derfor viktig å gjøre ordentlige vurderinger rundt eventuelle registrerings- eller konsesjonskrav. I tillegg bør man spørre seg om man har gode nok rutiner på å følge opp hvitvaskingsrisiko i eget selskap.

Jeg ser en utfordring som jeg tror mange

Web3-startups ikke tar på alvor, nemlig hvitvaskingsrisikoen

som ligger i det enkelte Web3-startups driver med. Nikolai Nyrud Gobel

Sunde: Og her kan vi nevne andre spørsmål som cyber security og privacy. Dette er ting som er ekstremt viktig for oss, og som vi må vurdere ganske tidlig i en dialog med nye bedriftskunder.

Kaupr: Ja, der jo DNB inngått en avtale med analyse- og sikkerhetsselskapet Chainalysis. Så de første kryptorelaterte produktene dere lanserer, er med bukseseler på, hvis dere skjønner spørsmålet?

Alle tre ler….

Sunde: Vi tar kundene på alvor, vi tar AML (Anti-Money Laundering) på alvor, og vi tar i bruk ny teknologi i dette arbeidet. Det er viktig å minimere nedsiderisikoen og jobbe godt og effektivt sammen med kundene.

DNB for DAOs?

Kaupr: Hva med DAOs, er det noe en bank som DNB kan “ta i”? (* DAO = Decentralized Autonomous Organization). En DAO har jo ikke en sentral bankkonto?

Sunde: Det er veldig ny teknologi, og veldig mye ukjent farvann for oss, selv om det er veldig spennende konsepter.

Gobel: Ja, man ser jo enkelte startups som for eksempel skal opprette en bankkonto. Da er det viktig for å forstå risikoen i forhold til Money Laundering. Hvis du har hentet inn penger fra mange folk, og du vet ikke hvor eller fra hvem de pengene kommer fra, så kan det være utfordrende i forhold til de kravene som stilles til DNB som bank, fra hvitvaskingsloven.

Er tiden inne?

Kaupr: Mange store banker har jo også tidligere, rundt 2016-17 prøvd å ta bruk og få enslags kontroll over blokkjedeteknologien, men det ble jo ingen suksess. Er forutsetningene bedre nå?

Det vi nå ser er en stor markedsinteresse,

institusjonell adapsjon og

et regelverk som er på vei. Ole Morten Sunde

Sunde: Vi har jobbet med disse teknologiene over lang tid, så dette er ikke noe nytt for oss. Hvis vi ser tilbake til 2016-2017, så var det mye hype. Det var ikke det enkleste man startet med; å få alle bankene med og å få på plass interoperabilitet og nettverk mellom bankene. Det var en fin tanke, men realiteten var at aktørene var på et veldig forskjellig modningsnivå.

Sammenlignet med 2016-17, tror både Sunde og Gobel at forutsetningene for bankene er annerledes nå.

Sunde: Det vi nå ser er en stor markedsinteresse, institusjonell adapsjon og et regelverk som er på vei. Det kan jo potensielt være enklere å få til de ting etter hvert som adoptionen skrider frem. Det er ikke alltid teknologien som er det mest krevende, det er å bygge en felles verdikjede og et nettverk. Det er ofte den største utfordringen.