Kaupr / Siste nytt / Digitale sentralbankpenger: Hva kan vi bruke dem til?

Digitale sentralbankpenger: Hva kan vi bruke dem til?

Et 40-talls personer deltok i Norges Bank sitt Hackaton-seminar om Digitale sentralbankpenger i midten av januar, hvor løsninger fra 12 grupper ble presentert. (Foto: Nils Stian Aasheim)

Et 40-talls personer deltok i Norges Bank sitt Hackaton-seminar om Digitale sentralbankpenger i midten av januar, hvor løsninger fra 12 grupper ble presentert.

(Foto: Nils Stian Aasheim)

Er Digitale sentralbankpenger (DSP) en god idé eller ikke? Det har man trolig ennå ikke noe endelig svar på. Men det skal Norges Bank ha: viljen og evnen til å åpne både dialog, koder, hackatons og egne lokaler til åpen testing og diskusjon om mulighetene. I midten av januar inviterte Norges Bank 12 prosjekter til å presentere sine forslag til bruksområder for digitale sentralbankpenger.

- Norges Bank har aldri gjort dette tidligere. Men digitale sentralbankpenger kommer ikke til å bli innført før om mange mange år, sa koordinator Lasse Meholm da han på vegne av Norges Bank ønsket et 40-talls deltakere og interesserte velkommen til hackaton-seminaret, sikkert og trygt sluset inn via sentralbankens sikkerhetsrutiner. Vi gjengir i denne artikkelen en del av de 12 brukercasene som ble presentert på seminaret.

Eksperimentell testing

Kickoff for denne runden av hackatons om Digitale Sentralbankpenger skjedde 29. november, i et fellesarrangement mellom Norges Bank og Digitaliseringsdirektoratet og som ble åpnet av sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Siden det har det vært gjennomført tekniske møter og åpne diskusjoner og spørsmål i en egen Slack-kanal. Norges Bank befinner seg nå i fase 4 av sitt DSP-prosjekt, en fase hvor eksperimentell testing inngår.

Arbeidsforhold i DAOs

Nomad Lab er et startupselskap som jobber med løsninger for desentraliserte organisasjoner (DAO = Decentralized Autonomous Organizations). Deres brukercase synliggjorde hvordan heldigitale organisasjoner kan ta i bruk digitale ansettelseskontrakter og digitale lønnsutbetalinger bl.a. ved bruk av DSP. Nomad Lab mente at DSP ville passe veldig godt inn i DAO-produktet som Nomad utvikler, og viste hvordan dette kunne løses ved bruk av Norges Bank sitt sandboks-miljø for digitale sentralbankpenger.

Marius Setalid, CTO i Nomad Labs, gikk gjennom et scenarie med arbeidskontrakter og lønnsutbetalinger i en desentralisert organisasjon. (Foto: kaupr.io)

Marius Setalid, CTO i Nomad Labs, gikk gjennom et scenarie med arbeidskontrakter og lønnsutbetalinger i en desentralisert organisasjon. (Foto: kaupr.io)

Del av et digitalt økosystem

Nomad presenterte også sin løsning innenfor et større digitalt økosystem. Nomad la også opp til integrasjon bl.a. med BRØK (Brønnøysundregistrenes økosystem for eierskapsinformasjon). I det konkrete eksemplet integrerte Nomad også med et verifisert arbeidsforhold i Digitaliseringsdirektoratet, mens lønnen ble utbetalt av DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring). Via en Employment Smart Contract ble et arbeidsforhold startet mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker, en kontrakt utarbeidet og verifisert, lønn beregnet og utbetalt til en digital lommebok samt skatt avsatt og betalt til skattemyndighetene. Nomad inkluderte også et scenario hvor selskapet hentet inn ny egenkapital, som igjen førte til en oppdatering av aksjeeierboken i BRØK.

Offline betalinger

Tietyevry, som i mange tiår har driftet mye av infrastrukturen blant norske banker, presenterte et brukercase for hvordan DPS og betalingstransaksjoner også kan fungere offline, dsv. når internett er nede. Representantene for Tietoevry trakk frem flere mulige offline scenarier som strømbrudd, datakriminalitet, naturkatastrofer, pandemi, krig, systemisk kollaps etc.  «Av og til skjer det utenkelige», sa Tieto Evry, som minnet om at både pandemi, krig i Europa og strømkrise var ganske utenkelig i 2019.

Beredskapspenger fra NAV

I eksemplet så Tietoevry for seg at NAV kunne fungere som kriseaktør, innenfor en «Trusted Execution Environment». Nav kunne eksempelvis gjøre tilgjengelig digitale beredskapspenger for hver borger i en lommebok på mobilen på eksempelvis NOK 5.000 som i en krisesituasjon kunne brukes bl.a. til livsviktige varer som mat og medisiner. QR-koder, plassert ute i det offentlige rom, kunne i dette scenariet fungere sammen en offentlig nøkkel, signert av NAV, og autorisere og verifisere en transaksjon. Når krisen så er over, og alle igjen er online, kan brukeren eventuelt avlaste sine krisepenger og NAV-balanse. Til slutt kan eventuelt transaksjonsarkivet fra krisen slettes.

Bør bruke public blokkjede

Stephan Nilsson fra UNISOT presenterte scenarier basert på bruk av Bitcoin BSV, som ifølge Nilsson er «den originale Bitcoin» og ikke det samme som Bitcoin-kjeden som de fleste er kjent med. Nilsson sa også at BSV i øyeblikket håndterer en million transaksjoner i døgnet. Nilsson scenarie var at man kunne innføre en Digital sentralbankvaluta på denne blokkjeden, men som en dedikert del av kjeden: «A private permissioned CBDC on the Public Blockchain». Nilsson mente at en privat blokkjede, som er det Norges Bank i øyeblikket basererer sine eksperimenter på, ikke vil fungere. UNISOT hadde derfor heller ikke tatt i bruk Norges Bank sitt sandboksmiljø. Digitale sentralbankpenger må bygges på en public blokkjede, mente Nilsson, som mente at den store fordelen med det ville være «a pure peer to peed digital cash system».

Løsning med personvern

Frilanserne Olav Sundfør og Asbjørn Riddervold, som sammen kalte seg for «Gruppe 13», presenterte et system for utbetalinger basert på bruk av Zero Knowledge Proof og Tornado Cash. Når Sundfør og Riddervold trakk frem Tornado Cash, var det ikke som en anbefaling av hvordan denne protokollen er blitt brukt, men for å poengtere viktigheten av personvern i et nytt betalingssystem med Digitale sentralbankpenger. De to mente det er mulig å utvikle et økosystem hvor man kan legge til rette for digitale pengeoverføringer mellom ulike parter, og verifisering av disse, men uten å måtte dele alle persondata, det Sundfør og Riddervold omtalte som «hemmeligheten».

Deling av data?

Eksemplet de to brukte var hvordan en offentlig helsemyndighet kunne gi en person et brillebevis og overføre penger fra «pengekrukka» (= en statlig finanskonto) til en konkret optiker, men uten at optikeren kunne se at pengene stammet fra pengekrukka. I et fremtidig offentlig økosystem mente Sundfør og Riddervold at det vil være mulig å kunne lage en «lav kobling» mellom aktørene i en betalingstransaksjon eller fjerne koblingen helt.

Personer uten bankkonto

Også Mads Sundgot Lundemo fra NAV var opptatt av hvordan en knytning mellom en person og et formål kan skjules. Kanskje behøver ikke alle data å bli dyttet inn i en smart kontrakt, og kanskje kan også data slettes etter en viss tid, var noen av Lundemo sine innspill. Et aktuelt bruksområde mente Lundemo ville være overføring av offentlige midler til personer som mangler en bankkonto. En utbetaling kunne eventuelt også bli automatisk koblet til en hendelse, eksempelvis når man mottar en A-melding eller deltar på et tiltak med NAV-støtte. .. demonstrerte en løsning hvor man tok i bruk digitale rekvisisjoner, som kunne fungere som en kobling mellom en person og et formålsregister.

12 presentasjoner

Et annet offentlig bruksområde ble presentert av Vesna Gardasevic fra Patentstyret hvor hun beskreve hvordan Digitale sentralbankpenger kunne inngå i et økosystem for beskyttelse og betaling av patenter og immaterielle rettigheter.

Espen Winther Øyslebø fra Bitmynt representerte en systemkritisk stemme og argumenterte mot innføring av Digitale sentralbankpenger. Mens Cizar Bachir Brahim fra SWNGLOBAL presenterte en løsning basert på deres internasjonale blokkjede.

Både DNB, Sparebank 1, Brønnøysundregistrene, Skatteetaten, web3-selskapet Symfoni og startupselskapet Unlisted presenterte spennende fremtidsscenarier for hvordan Digitale sentralbankpenger kunne inngå i et fremtidig økosystem for digital sparing og digitale verdipapirer. Vi vil komme tilbake med en nærmere beskrivelse av disse mulighetene i en egen artikkel i kaupr.io. 

Dette er de 12 gruppene som hadde meldt seg på Norges Bank sin siste hackaton om Digitale sentralbankpenger. (Foto: kaupr.io)

Dette er de 12 gruppene som hadde meldt seg på Norges Bank sin siste hackaton om Digitale sentralbankpenger. (Foto: kaupr.io)

Tankevekkende brukercase

Blant de mer ironiske, men også tankevekkende brukercasene, var åpenbart ideene til Team Moskus, som bestod av et integrert team av folk fra DNB, Sparebank 1 og webutviklere, bl.a. med bakgrunn fra Kaupang Krypto. Nikolai Gobel, tidligere Kaupang Krypto, nå DNB, innledet med å si at Team Moskus gjennom fire eksempler ønsket å synliggjøre hvordan man kan registrere og ta vare på informasjon i forbindelse med DSP. Scenariene ble hentet fra en unik verden anno 2030.

Stimulere ønsket atferd?

I et av eksemplene fra Team Moskus hadde «Penny» gjort en bordbestilling på restaurant Naemo. Hun hadde fått DSP-penger overført til sin digitale lommebok. Men Penny hadde ett problem: Hennes Covid-sertifikat hadde gått ut. Så hun måtte gå til apoteket, få satt en ny vaksine, oppdatere sin vaksinasjonsstatus i den digitale lommeboken og endelig kunne se frem til å spise på Naemo.

«Penny» har gjort en bordbestilling på restaurant Naemo. Hun har fått DSP-penger overført til sin digitale lommebok. Men hun har et problem: Hennes Covid-sertifikat er gått ut... Ken Siva Lie (t.v.) og Nikolai Gobel presenterer brukercaser fra Team Moskus.

«Penny» har gjort en bordbestilling på restaurant Naemo. Hun har fått DSP-penger overført til sin digitale lommebok. Men hun har et problem: Hennes Covid-sertifikat er gått ut... Ken Siva Lie (t.v.) og Nikolai Gobel presenterer brukercaser fra Team Moskus.

Team Moskus ville med sine eksempler synliggjøre at betalinger (eller mangel på betalinger) også kan kobles mot andre attributter som ID, førerkort, aldersgrenser, klimakvoter, alkoholkvoter etc., eventuelt også «for å stimulere til ønsket atferd».

Dans mellom det kjente og ukjente

Igjen kan det være greit, som en kommentar fra red, å understreke at Team Moskus sine eksempler må ses som innlegg i en debatt, ikke som anbefalinger.

Eller som en nynorsk-klingende ChatbotGPT, AI-generert fra teammedlemmet Morten Søberg i Sparebank 1, formulerte det:

(....) og Norges Bank eksperimenterer med å introdusere noko nytt i eit landskap som ikkje er kjent for dei. Det er ein dans mellom det kjente og det ukjente, en dans mellom fortid og framtid. Så lat oss sjå på resultata av desse eksperimenta, og lat oss sjå kva som skjer når vi tek sjansar og introduserer noko nytt i det kjente».