Web3 og Metaverse - fremtidens internett?

Denne artikkelen er skrevet av Morten Myrstad. Myrstad er gründer og redaktør i kaupr.io. Myrstad har en allsidig karriere som journalist i Dagens Næringsliv, gründer i kommunikasjonsbyrået Cox og digital forretningsrådgiver i The New Company. Denne artikkelen ble første gang publisert i The New Company sin blogg. Artikkelen har også vært publisert som et leserinnlegg hos kode24, utviklernes nettavis.

Hva har så web3 med Facebook sin satsing på metaverse å gjøre, og hva er både web3 og metaverse?

Hva er metaverse og web3?

Metaverse er en virtuell virkelighet hvor vi etter hvert kan gjøre mer eller mindre det vi gjør i vår fysiske verden, som jobbe, leke, lære, handle, lage etc. Til forskjell fra dagens internett, hvor vi SER PÅ internettet, så vil vi i metaverse kunne leve og oppholde oss INNE I internettet.

Web3 er et samlebegrep for teknologier som baserer seg på en mer desentral infrastruktur, bl.a. bestående av blokkjeder, digitale valutaer og mer demokratiske og selvstyrte organisasjonsformer.

Metaverse kan også tolkes som en av flere virtuelle økonomier, økosystemer og teknologier som inngår i web3. Men hvor metaverse altså ikke er alene.

Hva er problemet med web2?

Når mange forretningsutviklere, teknologimiljøer, kreatører og andre nå vender seg til web3, inkludert metaverse, så er det fordi web2, mest kjennetegnet ved fremveksten av digitale plattformer, har noen grunnleggende problemer. Selskaper som Facebook, Google, Amazon, Apple, Microsoft og andre hjalp oss gjennom web2 til å få tilgang til en rekke nye digitale tjenester, først via PC og så via mobil og skyen. Men fordi de alle er intelligente plattformer, med utstrakt bruk av algoritmer og kunstig intelligens, så kan de aggregere informasjon om oss som brukere og tilpasse informasjonen i form av stadig nytt innhold, produkter og tjenester. Det oppstår en «stickyness» som vi som brukere har problemer med å komme oss ut av, også om vi skulle ønske det. Mens selskapene på sin side er inne i en vekstspiral som er selvforsterkende. Resultatet er at det nå er teknologiselskaper som er på topp blant verdens mest verdifulle selskaper.

Vi er produktet?

Mange av disse plattformene, i første rekke Facebook og Google, har 90% eller mer av sine inntekter fra salg av annonser. Mens vi som brukere i prinsippet kan bruke mange av dem «gratis». Problemet er bare at når et produkt eller en tjeneste er gratis, ja så er det på mange måter vi brukere som er produktet. Løpende fyller vi også plattformene med nytt, verdifullt og engasjerende innhold, uten å få betalt, et innhold som plattformaktørene igjen kan distribuere og skape annonsetilbud rundt. En gruppe som lider ekstra i en slik plattformøkonomi er kunstnere og artister, hvor du eksempelvis må være megastjerne for å kunne oppnå en akseptabel inntekt på Spotify, YouTube eller Twitch.

Facebook satser på VR og AR

I flere år har Facebook nå prøvd å generere andre inntektsstrømmer enn annonser. Facebook kom for sent til mobiltoget, hvor iOS / Apple og Android / Google allerede hadde dominerende markedsposisjoner. Facebook lyktes heller ikke med å skape en mobil Facebook-«launcher» som i praksis gjorde om mobilens startside til et Facebook-basert brukergrensesnitt. Som forbrukere ville vi ikke ha det. Vi ønsker ikke å bli lukket inne av «Facebook sitt internett».

Derfor har Facebook kastet seg over Virtual Reality (VR) og Augmented Reality (AR) som et mulig svar på selskapets ambisjoner. Først ut var oppkjøpet av VR-plattformen Oculus. Etter hvert har VR/AR-divisjonen Reality Labs vokst til over 10.000 ansatte, og nylig varslet Facebook også at de ønsker å rekruttere ytterligere 10.000 metaverse-medarbeidere innenfor EU.

Facebook lanserer Meta

I slutten av oktober 2021 skiftet Facebook som selskap navn til Meta. Mens selskapets applikasjoner, Facebook, Instagram, Whats App etc., fortsetter som produktnavn. Avdukingen av det nye navnet skjedde under Facebook sin Connect-konferanse, og i en times keynote utdypet også Mark Zuckerberg sine visjoner og tanker rundt metaverse.

Web3 vokser frem

Parallelt med at Facebook har jobbet med sine VR- og AR-planer, har det skjedd en dramatisk eksplosjon av nye tanker og løsninger i forhold til hvordan det fremtidige internettet kan se ut. Blokkjedeteknologien, som gjør det mulig å samhandle uten de dyre mellommennene eller «gatekeepers», har gjort mega-sprang. Dette har ikke bare slått ut i stigende kurser på kryptovalutaer som Bitcoin og Ethereum, men også lansering av ytterligere 18.-19.000 andre kryptovalutaer, med mer eller mindre substans bak seg. Men det har også gjort det mulig å programmere penger og utvikle nye produkter og tjenester hvor kjøp og salg betales i form av en krypto-valuta. Krypto-valutaen er dermed ikke lenger målet, men et virkemiddel som kan skape nye nytteverdier.

DeFi utfordrer bankene

På område etter område ser vi at eksisterende forretningsmodeller utfordres, på samme måte som desktop og nettleseren gjorde det under web1, og på samme måte som mobil og cloud gjorde det under web2. Et eksempel er DeFi (= Decentralized Finance), en teknologi som tilbyr finanstjenester i konkurranse med tradisjonelle banktjenester, som lån, sparing og betalingsformidling. Her har de nye DeFi-aktørene på vokst til å forvalte nærmere 100 milliarder dollar til sammen på sine balanser.

NFT-er - de nye URL-ene?

Et annet eksempel er fremveksten av NFT-er. NFT-er er såkalte Non fungible tokens, dvs. at de ikke lar seg kopiere, men finnes i unike eller nummererte eksemplarer, på samme måte som et grafisk trykk. Her kan det være veldig lett å avfei NFT-er som rene spekulasjonsobjekter, hvor digital kunst av apekatter, løver eller hva det måtte være, nå omsettes for millioner av dollar. Men teknologien, en visuell representasjon i form av en JPG, og en underliggende smart kontrakt som dokumenterer eierskap, kan i prinsippet brukes på hva det måtte være av aktiva, eksempelvis eiendom. Mange tror derfor på at NFT-er, og en digital lommebok hvor du oppbevarer NFT-ene dine, kan bli vel så viktige markører i internettet som det vi bruker i dag, nettadressen eller URL-en.

Gamere og kreatører

Gamification er nok et eksempel, hvor mange nye spillplattformer bygger på en blokkjedeteknologi og hvor det er mulig både å dele ut premier og gaver og kjøpe og selge produkter og utstyr ved hjelp av en kryptovaluta. Ja, gaming plattformene er trolig i dag det beste eksemplet på et metaverse, hvor vi kan gå inn med vår virkelige eller kunstige identitet og interagere med andre.

«The Creative Economy» er et annet eksempel på utviklingen innenfor web3, hvor kreatører, enten de er kunstnere, forfattere, streamere eller hva det måtte være, nå kan lansere sin egen Token, eller Coin. Over 250 kreatører har eksempelvis lansert sin egen Creative Coin på plattformen Rally.io. Kreatørvalutaen kan fans igjen investere i og bruke til å kjøpe tilgang til VIP-events og konserter, abonnement eller kjøp av klær og andre varer.

Handel og finans

Også innenfor handel og finans skjer det ting. Dcommerce lanseres nå f.eks. som et alternativt begrep til e-commerce, hvor d-en igjen står for «desentral». Her jobber eksempelvis britiske Boson med å utvikle protokoller og infrastruktur som gjør kjøp og salg av produkter og tjenester mulig uavhengig av store handelsplasser som Amazon. I sentrum for Bosons sin protokoll ligger to typer tokens eller digitale aktiva, en som representerer selve produktet, og en annen som representerer selve kjøpskontrakten. Også innenfor corporate finance og venture skjer det ting, hvor tokenisering av aksjer og eiendom gjør det mulig også for et «vanlig» sparepublikum, ikke bare for de rikeste, å investere i unoterte eiendeler.

Vil vi ha Facebook sitt metaverse?

Parallelt med denne eksplosive utviklingen innenfor web3 kommer altså Facebook ut og lanserer både Meta som nytt selskapsnavn og sin visjon for metaverse. Og da dukker naturlig nok spørsmålene opp: Vil vi ha Facebook sitt metaverse? Og kan vi stole på Facebook sine løfter om at de vil utvikle metaverse-løsninger i samarbeid med andre, innenfor et åpent internett? Når det nettopp er de facto monopolister som Facebook, Google og Amazon som web3 ønsker å være et alternativ i forhold til? Eller vil vi kunne oppleve mange ulike metaverser, hvor vi som individer har større kontroll med vår egen personlige identitet, og med hva vår personlige data blir brukt til?

Åpent for nye aktører?

Foreløpig kan det se ut til at web3 tilbyr unike muligheter for nye aktører. De største kryptovalutaene heter Bitcoin og Ethereum, de største kryptobørsene heter Coinbase og Binance, den største NFT-plattformen heter OpenSea og det største web3-spillet heter Axie Infinity. Og slik kan vi fortsette å liste opp navn som mange av dere aldri har hørt om, både aktører som er organisert på en tradisjonell måte og nettverk som baserer seg på den mer desentrale og demokratiske organisasjonsmodellen DAO (= Decentralized Autonomous Organization) som på mange måter kan beskrives som et moderne, digitalt kooperativ.

Hvem vinner i web3?

Men. Vi har hørt melodien før. Også web1 lovet et slags nytt demokratisk nirvana, hvor vi alle kunne uttrykke oss fritt eksempelvis gjennom blogging. Tilsvarende med web2, hvor sosiale medier lovet en unik mulighet til å samtale med hverandre. Men hva skjedde? Plattformene overtok, gjorde oss til produkter og beholdt selv den enorme fortjenesten som plattformeffekten gjorde mulig.

Vi står derfor trolig overfor en ny kamp, om fremtidens internett, om hvordan web3 kommer til å se ut, og om vi kommer til å se noen få eller mange metaverser. Blir det nok en gang hegemonistene som vinner? Eller vil vi omsider kunne realisere den friheten og fleksibiliteten som internettet lovet?