Torbjørn Bull Jenssen: Kompetanseløs kryptopolitikk kan ødelegge for norske kommuner

Bakgrunnen for Bull Jenssens kommentar er at digitaliseringsminister Karianne Tung (AP) og energiminister Terje Aasland (AP) har tatt til orde for å «lukke døren» for kryptoutvinning i Norge.  Bull Jenssen viser blant annet til at Karianne Tung på Politisk Kvarter i april beskrev kryptovaluta som anonymt, ikke sporbart og ofte brukt av kriminelle. Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) stemte i - dette er noe man må stoppe.

Nedenfor følger Bull Jenssens kommentar.

Kryptovaluta har vært et hett tema i snart 15 år. 400 tusen nordmenn eier kryptovaluta og så mange som 1 million sier at de forventer å kjøpe kryptovaluta over de neste 10 årene. Mot dette bakteppet skulle man tro at en digitaliseringsminister hadde satt seg inn i temaet og skaffet seg kunnskap, men det er dessverre ikke tilfellet.

Påstandene er feil

Bull Jenssen mener at alle disse påstandene er feil og skriver videre:

Dersom du handler kryptovaluta er du pålagt å identifisere deg, på samme måte som i banken. Transaksjonene er ekstremt sporbare og de aller færreste som bruker kryptovaluta er kriminelle. Tungs kulepunktliste er utdatert og bærer preg av totalt manglende kompetanse på området.

Det samme gjelder uttalelser som har kommet fra Tungs kollega og energiminister Terje Aasland, som presterer å påstå at krytpoutvinning er beheftet med store klimagassutslipp og noe vi derfor ikke ønsker i Norge. 

Også dette er feil. Det er kun strømkilden som bestemmer om det kommer klimagassutslipp eller ikke. Om vi trekker mer av kryptoaktiviteten til Norge, hvor vi har ren, fornybar kraft, vil det være en fordel for klimaet. Kryptodatasenter er en konkurranseutsatt sektor og mer aktivitet i Norge vil gjøre det mindre lønnsomt for de som i dag bruker kull i Kazakhstan.

Hindrer lønnsom næringsutvikling

At politikere sover i timen og uttaler seg negativt om kryptovaluta på sviktende kunnskapsgrunnlag er ikke noe nytt. Det er heller ikke noe som endrer mulighetene for den videre fremveksten av kryptovaluta i samfunnet. Det som derimot stoppes er mulighetene for norske kommuner til å tiltrekke seg ny næringsaktivitet.

Jeg registrerer også at Haltbrekken går så langt at han kritiserer regjeringen og Tung for la det være opp til kommunepolitikerne å tillate datasentere med kryptorelatert aktivitet eller ikke. Det han frykter er at lokalpolitikerne kan ønske ny næringsaktivitet og at kryptodatasentre er de eneste som er interessert i å etablere seg og at dette er noe staten bør stoppe.

Tung og Aasland går ikke like langt hva gjelder statlig overstyring, men ønsker det samme utfallet: ingen krypto-datasentre i Norge.

I stedet for å la markedet og lokaldemokratiet sikre en effektiv ressursbruk, går regjeringen inn for å skremme vekk de aktørene som faktisk står klare til å etablere seg i kommuner med kraftoverskudd og nedlagt industri. Istedenfor håpes det på at det skal dukke opp en subsidiert batterifabrikk eller et Google-datasenter. Å bygge næringspolitiske rammer på manglende kunnskap, håp og subsidier har sjeldent ført til noe bra.

Norge bør satse på kryptodatasentere

Norge har et kaldt klima, ren energi, nedlagt industri og overskuddsstrøm i Nord-Norge. Dette gjør oss til en av de best egnede destinasjonene for energikrevende krypto-datasentere.

Ved å la bitcoin-minere etablere seg vil man bidra til reduserte klimagassutslipp globalt, bedre ressursutnyttelse lokalt og legge til rette for oppbygging av infrastruktur som kan brukes for maskinlæring i fremtiden.

Det spesielle med krypto-datasentre sammenlignet med tradisjonelle datasentre er at de er ekstremt energikrevende. Det samme gjelder for datasentre som brukes til maskinlæring. Dette krever spesiell infrastruktur og betyr at sentre som bygges for bitcoin-mining i dag enkelt kan brukes til maskinlæring i morgen.

Videre er det slik at all energien går til varme. Energiministeren ville oppnådd mer for miljøet om han fokuserte på utvikling av systemer for energigjenvinning enn forbud av den eneste typen datasenter som faktisk etablerer seg i Norge i stor skala.

Det er allerede en rekke eksempler på krypto-datasentere hvor restvarme har blitt gjenvunnet til vedtørking, varming av drivhus og tørking av tørrfisk. Fremover blir det stadig vanligere med vannkjølte anlegg, som vil sikre enda bedre utnyttelse av restvarme og vil være godt egnet å koble til fjernvarmeanlegg. Ved å satse på og legge til rette for enda mer gjenvinning av varme vil man både bygge viktig kompetanse, som også kan eksporteres, og sikre positive ringvirkninger lokalt.

Regjeringen er i ferd med å skyte seg selv i foten og burde i stedet la kryptodatasentere konkurrere på lik linje med all annen kraftkrevende industri. Gjør man det vil man få mer næringsaktivitet, mer kompetanseutvikling, flere ringvirkninger og bygget basen for maskinlærings-datasentere i fremtiden.

Kaupr sin bloggspalte er åpen for innlegg, analyser og debatt på norsk, dansk eller svensk, og i noen tilfeller også på engelsk. Send din artikkel eller idé til morten@kaupr.io.